For mange, mange år siden skulle et søsken par, en gutt og en jente på gården Enes i Kvindherred avsted for å feie gulvet i Enes kirke. De åpnet kirkedøren opp og gikk inn gangen til den indre døren. Da gikk det opp for dem at de hadde glemt å ta med sopelimen. Gutten ville at søsteren skulle gå tilbake til gården for å hente sopelim. Det hadde vært hennes oppgave å passe på det, men jenta mente at han kunne gå, for han var rappere på foten enn henne og dessuten var det like mye hans skyld som hennes at de ikke hadde tatt med seg sopelimen.
De ble stående lenge å krangle om dette, helt til jenta hadde forstand nok til å holde opp og løpe tilbake til gården for hente sopelimen. Gutten ble stående i forgangen og vente på at søsteren skulle komme tilbake. Kirkens indre dør sto på gløtt og idet gutten tilfeldigvis så dit, ble han oppmerksom på en stor blå hånd som stakk fram fra dørgløtten. Gutten ble så forskrekket at han nesten svimte av. Da han gjenvant besinnelsen tok han til beins det forteste han kunne. Da han nådde kirkegården, møtte han søsteren som var kommet tilbake med sopelimen i hånden. Han enset henne ikke, men løp tvers over kirkegården og ut gjennom porten. Hun ropte etter ham og spurte hvor han skulle hen, men fikk ikke svar. Han så ikke en gang på henne. Jenta gikk alene inn i kirken og feiet gulvet uten å se eller høre noe ualminnelig.