Ukjent kilde.

En gang levde det en ung mann sammen med sin far ved en elv. Elven var bred, lang og stri. Der var han blitt født og der vokste han opp. Men i hele sitt unge liv hadde han undret seg over hva som var på den andre siden av elven. Der måtte jo livet være langt rikere enn livet på denne siden av elven.

Ettersom tiden gikk følte den unge mannen seg mer og mer fanget der han levde. Han ønsket å leve sitt eget liv og han grunnet på hvordan han kunne komme seg over på den andre siden. Han lengtet etter en sjanse, men elven var for vid, rask og stri der de levde.

En dag fortalte han faren sine planer om å dra langs elven for å finne et sted hvor han kunne komme seg over på den andre siden. Faren ba sin sønn om å bli. Han sa: ”Hva er galt med det livet vi lever? Du har jo alt du trenger her. Et hjem du kan overta når jeg engang dør. Her finnes det fruktbar jord som du kan dyrke og som kan bli din rikdom. Bli her.” Men sønnen sto på sitt. Faren nikket på hodet og sa at det fantes en mann med en flåte. Han ville treffe på fergemannen hvis han gikk et godt stykke nedover elven. Fergemannen kunne ta han over på den andre siden. Sønnen lyttet utålmodig og tenkte i sitt stille sinn at faren egentlig ikke ville at han skulle dra til steder han selv aldri hadde vært. Så da han tok farvel med faren, gikk han den motsatte retningen for å finne et sted han kunne komme seg over.

Som han vandret og som han lette, brukte han år i sin søken etter et sted å komme seg over elven. Frustrert og rasende på sterke elven vandret han oppover og videre oppover. Han vandret til han var blitt eldre, da snudde han og gikk nedover. En dag var han kommet så langt ned at han endelig nådde en gammel mann med en flåte. Fergemannen fraktet han over på den andre siden.

Mannen var lykkelig, han hadde nådd sitt mål. Han vandret i det vakre landet og fant fruktbar jord, et steinkast fra elven. Han slo seg ned der, giftet seg med en vakker kone og snart fikk de en sønn. Gutten vokste opp. En dag gikk han til sin far og sa at nå var han blitt såpass stor at han selv ville prøve lykken i verden. Han ville finne ut hva som var på den andre siden av elven. Faren frarådet han, men når sønnen insisterte, fortalte han om en fergemann som fantes lenger ned og som kunne hjelpe han over på den andre siden. Sønnen dro i motsatt retning av det faren hadde sagt, for å finne seg et sted å komme over. Slik forsetter historien om livet på den andre siden av elven.

Comments

comments