Jeg har som sagt falt for denne hovedkarakteren, men jeg har nødvendigvis ikke falt for handlingene i fortellingen. Det knirker, hvorfor? Kanskje fordi jeg syns de ikke gjør henne rette. Jeg syns handlingene som enkeltstående sekvenser fungerer godt, som dronningens behov for å skjenne på barn, fødselen og møtet med trollkjerringene. Dette er gode motiver, men kanskje opplever jeg de for små for en såpass framstående hovedperson som Lurvehette er.
Løsningen nå er at jeg arbeider meg igjennom del for del i fortellingen, studerer hver enkelt del nøye, relaterer det til eget liv og andre fortellinger. I fortellingen drar Lurvehette til en øy og det er denne øya jeg nå har blitt stående ved. Jeg har selv vokst opp på en øy, det er mange øyer i fortellinger, som i Odyssevs hjemreise i det greske eposet, som øya i sagnet om Utrøst og lignende. Så i dette lille glimtet inn i min prosess, befinner jeg meg nå imaginært på en øy.