Gjenferdet gjør da forsøk på flytte steinene tilbake, de kan rulle en stein opp en bakke for så å oppleve at den triller ned igjen (ja dette kjenner vi fra en gresk myte). De får fred når noen plasserer steinen på plass for dem. Innimellom opptrer de som en fugl. Men det som er mest slående med dem, er deres lyder. De ler og gråter om hverandre. Innimellom er det beskrevet at de ”lever” som i en flokk, da sett med ild ut av neser og stålstenger i hendene.
Gasten
Joh. Th. Storaker Sagn og Gaader (Storakers samlinger VIII)
En gang kom det en mann til en kvern som ønsket å male noe på kvernen. Eieren sa: ”Du kan nok få prøve, men kvernen stopper hele tiden.” Mannen ville prøve han. Han gikk til kvernen slo på vannet, men vannet stoppet straks. Forundret gikk han ut av kvernhuset.
Han hørte et forferdelig leven rett ved. Mølleren fikk se en mann som løftet på en stein. En stein har prøvde å få ut av vannet uten å være istand til det. Mølleren så at det var den forrige eieren av kvernen, som hadde eide både den og skog og mark omkring. Han hadde vært død i flere år. Mølleren spurte: ”Er du her?”. ”Ja”, svarte den andre; ”kan du ikke hjelpe meg med å sette denne byttesteinen på sin plass?”
Mølleren tok steinen og plasserte den på det stedet gasten ville den skulle stå. Straks han hadde satt steinen ned, forsvant den andre. Nå virket kverna helt fint.
I morgen blir det om selveste djevelen.