Fortellingen er fra India og hentet fra verket som går under navnet: The king and the corpse

Det levde en gang en Brahman som het Vishnu-Swami. Han hadde tre sønner som når var blitt til unge menn, og alle tre var blitt spesialister i noe som man ville anta var uvesentlige ting. En dag ble de tre sendt ut for å fange en skilpadde som deres far skulle bruke i et bønne rituale. De tre brødrene dro til havet og der fant de en skilpadde. Den eldste sa til de to yngre: ”En av dere må ta skilpadda til far, for jeg kan ikke bære noe som lukter så rått”. Men når den eldste hadde sagt det, sa de to andre: ”Hvis du syns det er motbydelig, hvorfor skulle ikke vi det?” Den eldste svarte: ”Dere er nødt til å ta skilpadden, ellers vil fars ofring feile og han og dere vil havne i helvete.” Når de hørte det, lo de og sa: ”Jasså. Du kjenner vår plikt, men ikke din egen.” Den eldste sa: ”Hva? Er dere ikke klar over at jeg er en mat kjenner. Jeg er jo en spesialist på mat. Hvordan kan jeg da røre denne ekle tingen????” Når den mellomste broren hørte dette sa han: ”Men jeg er en enda mer kjenner og spesialist. Jeg er en spesialist på kvinner. Så hvordan kan jeg berøre den.?” Da sa den eldste til den yngste: ”Så får du som er yngst bære skilpadden!” Men en yngste sa hånlig: ”Dumminger, jeg er jo en spesialist i bomull.”

De tre brødrene kranglet. Arrogant forlot de skilpadden og dro til kongen som kunne avgjøre hvem som var mest spesialist. Når de kom dit og var blitt presentert for kongen av dørvakten, fortalte de sin historie til kongen. Når kongen hørte den sa han, ”Bli hos meg noen dager og så skal jeg avgjøre det ved å prøve ut deres egenskaper.” Det gikk de med på og ble værende.

Først inviterte kongen dem til middag. De fikk sitte på fantastiske stoler og ved et overdådig bord, hvor det ble servert 6 retter, passende for en konge. Alle åt, bortsett fra han som spesialist på mat. Han ristet på hodet, han viste avsky og nektet å spise. Når kongen spurte han om hvorfor han ikke kunne spise en mat som var så søt og så godt krydret, svarte han høflig: ”Deres majestet i maten er det en lukt av brente kropper. Derfor ønsker jeg ikke å smake, hvor enn søt det er!” På kongens kommando luktet alle på maten, men ingen kunne kjenne noen annen lukt enn godt krydret mat. Men mat kritikeren holdt seg for nesa og ville ikke røre den. Kongen undret seg og bestemte seg for å undersøke dette nærmere. Han fant ut at risen som ble servert faktisk hadde grodd nær en gravplass. Han var overrasket og fornøyd og sa: ”Brahma, du kan virkelig bedømme mat. Forsyn deg med noe annet.”

Etter middag lot kongen de tre få gå til sine rom. Han sendte etter den vakreste kvinnen ved hoffet. Kvinnen ble kledd opp vakkert og sendt inn til den nest eldste broren, han som kunne alt om kvinner. Hun kom med en tjener til hans rom, og når hun ankom rommet var det som om hun lyste opp hele rommet. Men han som var ekspert på kvinner, svimte nesten av, mens han holdt seg for nesen. Han ropte høyt:” Få henne vekk. Jeg dør. Det lukter geit av henne!!!” Den forvirrede tjeneren ledet henne til kongen og fortalte hva som hadde skjedd. Kongen ba spesialisten komme og sa til han: ”Denne kvinnen er parfymert slik at man kjenne det helt til naboriket. Hvordan er det mulig at det lukter geit av henne?” Men spesialisten sto på sitt. Da fikk kongen høre sannheten fra kvinnens egne lepper, som barn hadde hun blitt fjernet fra sin mor og flasket opp med geitemelk. Kongen var målløs, men skrøt av han som kunne dømme kvinner.

Kongen hadde fått gjort sengen i stand til den tredje broren. Bomullskjenneren gikk til sengs i en seng som besto av syv madrasser og dekket av en fjærlett laken. Men ikke før han hadde lagt seg, skrek han plutselig av smerte og han presset hånden inn i siden. Vaktene som var der, kunne tydelig se et merke på hans kropp, et rødt merke dypt inn i siden. De gikk straks og fortalte kongen, som sa: ”Se om dere noe i madrassene.” De gikk og undersøkte og under den nederste madrassen fant de et hår, som de straks gikk til kongen og viste frem. Kongen kalte på spesialisten og undersøkte han og så at merket på kroppen hans stemte med håret. Kongen var målløs. Han tilbrakte natten med å undre seg over hvordan håret kunne kjennes gjennom 7 madrasser.

Neste morgen, kalte kongen på de tre brødrene. Han ga dem hver en stor belønning og ba dem om å bli. Det gjorde de og de glemte alt om skilpadden som forårsaket deres fars store sorg. Hvem var den største spesialisten?

Comments

comments