Kilde: Ramanujan, A. K. A Flowering Tree and Other Oral Tales from India. Berkeley London: University of California Press, c1997.

I liten by levde det en fattig, fattig gutt. Du kan kalle han Racha, om du trenger et navn. Racha hadde verken far eller mor, verken familie eller slekt. Han var helt alene. Han levde av å dra til skogen, hugge ved og selge det i byen. Byen hadde et årlig marked og fest. Racha var for fattig til å kjøpe noe brukt eller nytt. Han syntes synd på seg selv. Alle guttene på hans alder tok på seg nye klær og spankulerte rundt i byen. Racha gikk langt vekk, satte seg på en elvebank og gråt mens han tenkte på foreldrene. Han gråt til han falt i søvn.

Da han våknet tidlig neste morgen, fikk han se gullfisk i vannet. Han stirret på dem og ropte ut: «Så fantastisk, om jeg fikk fanget en av dem og solgt den, ville jeg aldri igjen være fattig.» Han prøvde å fange en fisk. Han dykket ned i vannet med åpne øyne, da han trengte luft og prøvde å komme seg opp mot overflaten, var det noe som dro han ned, langt ned. Brått sto han framfor en dør. Han åpnet den.

Det var ingen inne. Den som hadde dratt ham ned var ikke der lenger. Han snek seg inn. Det var et fantastisk palass. Store sofaer og stoler med puter. Bord og myke senger. Mens han undret på hvor han var, la han seg i en av sengene og sovnet.

Da han slo opp øynene, var det tent lamper i alle slags farger. Tre vakre kvinner kom mot ham, den ene vakrere enn den andre. De pekte alle tre mot han og sa: «han er min», «han er min», «han er min.» Etter en del krangling, ble de enige om at han skulle være mannen til alle tre etter tur. Det var ikke vanskelig for ham å gå med på dette. De tre kvinnene var søstre. Den eldste var Søster Død og den yngste var Søster Fødsel, men mellomste var Søster Drøm.

Han så tre lukkede rom i palasset. Den første hadde en gyllen lås, den andre en sølvlås og den tredje en jernlås. Han tilbrakte hver natt med så den ene og så den andre av søstrene. Ved soloppgang forsvant alle tre, men før de forsvant, advarte de ham: «Alt i palasset er ditt, bortsett fra de tre rommene. De må du ikke kikke inn i bak dørene.» De ville så gi ham nøklene før de forsvant. Han holdt det løftet og mange dager gikk.

Etterhvert begynte det å bli kjedelig å være alene hele dagen. En dag holdt han ikke ut kjedsommeligheten, han åpnet døren med den gylne låsen. Bak døren var det et rom med en himmelsk og gyllen elefant som hadde syv støttenner. Det snakket som et menneske. «Bror Rachanna, jeg er glad for at du kom. Sett deg på ryggen min. La oss reise gjennom tre verdener på kun tre minutter. Kom.», sa den. Han klatret opp på elefantens rygg. På tre minutter reiste de gjennom tre verdener og kom tilbake til rommet.

Da de tre søstrene kom hjem om kvelden, så de elefant spor og spurte ham: «Hvorfor gjorde du det?» Han fortalte dem sannheten. De satte pris på dette og ba ham ikke åpne de andre dørene.

Neste dag da de var borte, ble han for nysgjerrig. Han åpnet døren med sølvlåsen. Der sto det en sølvhingst. Den snakket som et menneske og inviterte ham til å sitte på ryggen hans, noe Racha gjorde. Den viste ham synet av tre verdener på tre minutter og så dro de tilbake til palasset.

Den kvelden fant søstrene spor etter hesten. De spurte ham: «Hvorfor gjorde du dette?» Han fortalte dem sannheten. Det satte pris på det, men advarte ham mot aldri å åpne den tredje døren. Aldri, uansett hva som skjedde.

På den tredje dagen holdt han ikke ut. «Jeg har sett to, hvorfor ikke den tredje? La oss se hva som skjer,» sa han til seg selv og åpnet døren med jernlås. Der sto det et esel. De snakket til ham med menneskestemme og ba ham sette seg på hans rygg. Så snart han hadde satt seg på ryggen, fløy eselet av gårde. De fløy til det stedet han var kommet fra, der kastet eselet ham av ryggen, sparket til ham med bakbeinet og forlot ham der.

Racha lengtet tilbake til sine vakre koner. «Hvorfor hørte jeg ikke på dem,» skrek han desperat. Han dykket igjen og igjen i elva for å finne den magiske døren. Slik er menneskets liv.

Comments

comments