En enkel Bramin giftet seg tidlig, før hans utdannelse var ferdig. Han lærte alt det han trengte i sin egen landsby og dro til nærmeste landsby for å lære mer. Deretter reiste han til Benares for å lære alt det han kunne. Hans undervisning og higen etter kunnskap så aldri ut til å ta slutt. Etter flere år, reiste han hjem for å leve med sin kone. Hans kone hadde levd livet og hun hadde flere elskere. Men det var nå kommet en stor hindring inn i hennes liv, hennes mann satt hver dag ved porten til huset med nesa i en bok. Hun måtte finne en måte å bli kvitt han på, slik at hun kunne fortsette å leve det livet hun var vant til. En dag ga hun ham en ødelagt bluse og ba ham selge den og kjøpe en ny til henne. Han kjente ikke til slik, han satt jo alltid med nesa i en bok. Han tok blusen og gikk rundt i byen for å selge den. Folk lo av ham. Ingen ville gi han en ny bluse. Dagen etter reiste han til en annen landsby. Han ropte til hver gang han så en kvinne: «Hvem vil ta denne blusen og gi meg en ny en?» Han vandret gjennom fjorten landsbyer, kom til en stor by og gikk til markedet. Byfolket gjorde narr av ham, men han mistet ikke motet. Omsider var det tre kvinner som bestemte seg for å lære ham et og annet og samtidig har det litt gøy med han. De gikk opp til han og sa: «Vi skal gi deg en ny bluse, bli med oss.»
En av dem trakk han til side og svøpte ham inn i en sari som hun akkurat hadde kjøpt og tok med han hjem. Hun sa til mannen sin: «Syersken er her. Jeg skal gi henne målene til min nye bluse. Jeg er snart tilbake.» Mens mannen ventet, tok hun braminen inn på soverommet og elsket med han. Hun ga han en ny bluse og sende han av gårde, med beskjed om at han skulle komme tilbake dagen etter.
Hun gikk til sine to venninner og skrøt av hva hun akkurat hadde gjort. En av de sa. «Er det alt? Det er jo ingenting å skryte av. Bare vent å se hva jeg kan gjøre.”
Dagen etter tok den andre kvinnen med seg mannen hjem. Denne gangen var han ikke en gang forkledd. Hun gjemte han under sin seng den natten. Da hennes mann sovnet ved siden av henne, lente hun seg mot ham. Han sov godt og snorket. Hun ga tegn til at braminen skulle komme til henne i senga. Hun lå med ham og da de var ferdige, sendte hun ham vekk med en ny bluse.
Da hun skrøt av det dagen etter til sine to venner, sa den tredje kvinnen: «Hva er som er så fantastisk med det? Bare vent til å se hva jeg kan gjøre.» Den kvelden tok hun med seg braminen hjem og gjemte han under et tre i bakgården.
Etter kveldsmaten foreslo kona for sin mann at de skulle sove ut I månelyset den natten. Hun rullet ut en matte under treet, hun tok mannen I hånda og sa med forførende stemme: “Har du noen gang klatret opp I treet og sett det som skjer? Det er virkelig noe.» “Nei det har jeg ikke. Hva er det jeg kan se fra treet?” “Gå opp og fin nut. Du vil få et syn, som om en mann og en kvinne gjorde det akkurat her. De blir ett og de blir to. Jeg har sett det selv,» sa hun. Mannen sa: “Er det sant? La meg sjekke,» så klatret høyt opp i treet. Men han klatret, hentet hun braminen fram fra gjemmestedet og elsket med han under treet. Mannen så ned fra treet og kunne ikke tro sine øyne. Han fikk panikk og begynte å klatre ned. Kona ga braminen en bluse og ba han stikke, noe han gjorde.
Da mannen kom ned sa han: «La oss gå inn. Dette treet er forhekset av en demon eller lignende. La oss komme oss vekk.» Hun rullet sammen matten og gikk inn. Dagen etter møtte de tre kvinnene braminen og sa: «Din kone er som oss. Hun sendte deg av gårde for å få deg vekk.»
Da han kom hjem med den ødelagte blusen og tre nye, forsto kona hva som hadde skjedd. Hun skjønte også at han kjente til hennes hemmeligheter. Hun sa farvel til sine elskere, for mannen var mer enn nok for henne. De gjorde hverandre lykkelige.