Coyote var en dag ute og gikk da han fikk øye på en gruppe med unge vakre kvinner som plukket jordbær. «For noen skjønnheter,» sa coyote til seg selv. Han gjemte seg på bakken blant noen busker. Kun tippen av hans penis stakk opp.
Snart var de unge kvinnene rett ved. «Se, der er det et stort bær,» sa den ene kvinnen, «helt ulik de andre.» Hun prøvde å plukke det opp, men det ville ikke løsne. «Dette bæret har dype røtter,» sa hun. De andre unge kvinnene kom og prøvde å plukke jordbæret. Noen dro i den, andre prøvde å småbite i den. «Åh,» sa en kvinne, «dette bæret gråter.» «Nei,» sa en annen kvinne, «den har melk inne i seg.» En tredje kvinne sa: «Siden vi ikke kan plukke den, la oss finne en skarp flintstein og skjære den av.
De unge kvinnene lette og fant en flintstein, men da de gikk tilbake til buskene hadde jordbæret forsvunnet. Da forsto de unge kvinnene: «Dette er triks Coyote har gjennomført. La oss ta hevn.»
En dag dro kvinnene til et sted hvor Coyote pleide å jakte. De tok av seg kjolene sine og smurte seg inn med blod fra noe kjøtt de hadde. De la seg ned på stien som om de var blitt slaktet av noen fiender. De la seg med ansiktene ned, helt nakne.
Snart kom Coyote tuslende. Da han fikk øye på kvinnene med blod over det hele. Han ble forskrekket og ikke minst redd. «Hvem har gjort dette? Hva skal jeg gjøre? Kanskje fienden fortsatt er her og vil drepe meg. Jeg må sjekke hvor lenge disse kvinnene har vært døde. Om kroppene er kalde er fienden sikkert langt unna.»
Han bøyde seg ned og kjente på og luktet på kvinnenes kropper. Hver gang han nærmet seg en av kvinnenes rumper fes hun rett i Coyotes ansikt. «Puh,» sa han, «jeg er trygg. De har vært døde lenge, de lukter forferdelig.» Da spratt kvinnene opp og lo og pekte på Coyote. Denne gangen gjorde de han et pek.