Hos frisøren

Hos frisøren

Så var det å klippe håret da. Vi skulle til frisøren. Vi hadde bestilt time. Vi gikk ned bakken og til høyre, der lå herrefrisøren. Vi gikk inn herrefrisør salongen. Det var bare oss to og frisøren. Takk gudene for det. Daniel satte seg ned i stolen, frisøren kastet...
Tiden

Tiden

Er tiden det eneste som hjelper mot sorg? Det er allerede åttende februar og om tre måneder er det 1 år siden Daniel døde. Da jeg var i Tyskland fikk jeg noe som jeg kanskje kan beskrive som rier, emosjonelle rier. Små hikst dukket uventet opp i meg og jeg så igjen...
Snøen som ikke kommer

Snøen som ikke kommer

Jeg må innrømme at jeg fint kan klare meg uten snø. Sist gang jeg gikk på ski var jeg femten år eller yngre, det var på skoleleir. Jeg hadde fått låne treski av tanta mi, alle de andre hadde glassfiber ski. Den turen lærte jeg meg å banne. Så hvor Daniel fikk sin hang...
258 dager, 7 timer, 33 minutter

258 dager, 7 timer, 33 minutter

Eller 8 måneder og 13 dager, så lenge, men likevel som om jeg ser det akkurat nå. Da gikk Daniel bort. De siste krampaktige pustreflekser strømmet ut av han og så ble han helt stille. Det er en fornemmelse som både skremmer og samtidig fyller deg med noe du ikke ante...
Å være alene

Å være alene

Her en dag leste jeg en kronikk som rørte meg. En alenemor skriver om den noe vanskelig økonomiske hverdagen. Du kan lese kronikken her. Det brakte meg straks tilbake til da jeg fikk Daniel. Da han ble født manglet vi med det meste, men jeg kan likevel ikke si at vi...