av fortellerkunstner | des 21, 2021 | 1001 fortellinger
(Bø, Grambo, Hodne, & Hodne, 1982) En hane sto en gang på en møkkahaug og gol, og mens han sto der, kom reven bort til ham. «Kan du stå på et ben og gale og blunde?», sa reven. «Ja, det kan jeg godt gjøre,» sa hanen. Så gjorde han det. «Men kan du stå på et ben og...
av fortellerkunstner | des 20, 2021 | 1001 fortellinger
På en gård oppe i en av bygdene var de rent ille plaget av troll. Verst var det om jul, for da holdt utyskene sånt et syndig spetakkel, at det ikke var til å holde ut for kristent folk, og da måtte gårdsfolkene passe på å komme seg unda i rett tid. De dro gjerne ned...
av fortellerkunstner | des 19, 2021 | 1001 fortellinger
India En gang var det en raja som fikk en sønn, og barnet hadde ørene til en okse. Raja skammet seg veldig og ingen måtte få vite det. Men hemmeligheten kunne ikke holdes skjult for frisøren som måtte utføre en seremoni ved å barbere barnets hode. Raja tvang ham...
av fortellerkunstner | des 18, 2021 | 1001 fortellinger
Havmannen eller som nordlendingene kaller ham, havbonden, viser seg av og til for fiskere. Da gjelder det å være rask til å få snørene opp og komme seg i land. For det venter alltid en storm når den viser seg. Når den kommer opp igjennom vannskorpen vender den alltid...
av fortellerkunstner | des 17, 2021 | 1001 fortellinger
På bildet, som ikke har noe med innholdet i fortellingene å gjøre, ser du noe som er gjenglemt et sted ute og deretter dandert av noen andre til en liten utstilling, sikkert for at de som mistet lett skal finne det igjen, likevel en liten utstilling. Her er noen korte...
av fortellerkunstner | des 16, 2021 | 1001 fortellinger
Kilde: Fridtjof Nansen – Eskimoliv Solen var en vakker kvinne og månen hennes bror, de bodde i samme hus. Hun fikk hver natt besøk av en mann hun ikke visste hvem var. For å finne ut av det, svertet hun sine hender med sot fra lampen. Hun strøk ham over ryggen. Da det...
