av fortellerkunstner | jan 9, 2022 | 1001 fortellinger
I metaverset Second Life, kom jeg over skjeletter av katter. Det igjen fikk meg til å tenke på historien som dukket opp i mediene og som moren min minnet meg om, nemlig en kvinne som var omgitt av rekke katter, så mange katter at det var blitt en plage for naboer. Jeg...
av fortellerkunstner | des 31, 2021 | 1001 fortellinger
Så kikker jeg nedover kroppen og ser den har blitt konspiratorisk, flyter ut og henger ned, tyngdekraften bøyer meg framover. Et nytt år føles alltid ut som det blanke arket, fylt med muligheter. Det har sin placebo effekt. Jeg rydder, jeg rydder, ja, gjerne i...
av fortellerkunstner | des 24, 2021 | 1001 fortellinger
En fortelling om to søsken som er radikalt forskjellige og som ikke klarer å overkomme dette. Han omfavnet kongen som skrek av smerte. Så er det selve juleaften. Vi feirer sammen med min mor, skal kjenne lukten av jul og glemme en kort stund at vi fortsatt lever i en...
av fortellerkunstner | des 23, 2021 | 1001 fortellinger
Det var en vakker gårdskone og hun fikk ikke fred fra verken fut, eller skriver eller prest. Hun og mannen planla at de skulle be dem komme en kveld. Først kom presten. På forhånd hadde hun gjort i stand tre kar, et med tjære, et med dun og et med vann. Presten ville...
av fortellerkunstner | des 22, 2021 | 1001 fortellinger
Et samisk folkeeventyr samlet inn av Qvigstad og utgitt første gang 1887. Hennes bror hugget av hennes hender. Dette er en «sjelden» fortelling, i den forstand at det finnes få varianter av denne fortellingen som er AT782 (katalogiseringsnummer). Riktignok finnes det...
av fortellerkunstner | des 21, 2021 | 1001 fortellinger
(Bø, Grambo, Hodne, & Hodne, 1982) En hane sto en gang på en møkkahaug og gol, og mens han sto der, kom reven bort til ham. «Kan du stå på et ben og gale og blunde?», sa reven. «Ja, det kan jeg godt gjøre,» sa hanen. Så gjorde han det. «Men kan du stå på et ben og...