Jeg vil i tiden framover fortelle litt om elementene rundt og i fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.

Celler er våre byggesteiner. Daniel fikk for mange av dem. I november 2014 fikk Daniel beskjed om at han hadde malignt melanoma, det vil si føflekk kreft og det med spredning. Vi ble tidlig klar over at denne formen for kreft har dårlige prognoser. Fordi Daniel var en ung mann fikk han de dyreste behandlingene, uten at det hjalp. Vi fikk også vite at cellegift sjelden hjelper mot denne typen kreft.

Daniel fikk cellegift og vi fikk gode nyheter. Det hjalp. Bortsett fra et viktig sted, hodet. Der ble han strålebehandlet, men så måtte behandlingen gi tapt. En dag, da han ble innlagt på sykehuset etter et epilepsi anfall, fikk vi beskjed om at det var ikke mer å gjøre. Jeg ville ikke tro det. Eller jeg trodde jeg hørte feil. Dessverre bekreftet Daniels kreftlege beskjeden som ble gitt på sykehuset. Deretter gikk det ikke mange uker før Daniel døde. Det er forunderlig at det gikk så fort. Samtidig tenker jeg at det er bra han døde ”frisk”. Hånden hadde en skjelving som gikk noe utover motorikken og han hadde begynt å se dårlig på det ene øyet. Kinnene var oppblåste på grunn av medisinen og han hadde stadig en kraftig hodepine.

I forestillingen sammenligner jeg kreften med jotnene og trollene som strømmer ut av Ymirs kropp. Ymir er den aller første skapningen i følge norrøn mytologi. Ymir er en urjotne som fyller det tomme verdensrommet med sin kropp. Jotnens lemmer parrer seg med hverandre og ut strømmer det jotner og troll. Det blir en kaotisk verden som Odin bestemmer seg for å rette opp i. Gjennom å ta livet av Ymir, stopper han også strømmen av jotner og troll, men å helt bli kvitt dem klarer han aldri. De må være til for at verden skal holdes i en slags balanse. Og idet man prøver å skape en balanse mellom det som er ønskelig og det som er uønskelig, skapes fortellinger.

Comments

comments