Før trodde man at busekjerringa levde opp i fjellene. Hun var et monter som aldri vasket seg. Hun var så skitten at tærne sprikte i alle kanter på grunn av skitten som lå imellom dem. Hun pustet inn og ut av munnen fordi nesa var tettet igjen av snørr og busemenn. Det beste hun visste var å spise barn.
Så var det en gang at syv barnebarn var på besøk hos sine besteforeldre. De lyttet aldri til sine besteforeldre bortsett fra yngstesøsteren som var pukkelrygget. Hele dagen var de ute og lekte og da kvelden kom, ropte bestemor på dem. Barnebarna kom og stilte seg på en rekke framfor bestemor. Bestemor så på dem og sa. «Åh, hvordan er det dere ser ut? Dere er skitne og dere stinker, dere må vaske dere.» «Hvorfor det?», sa barnebarna. Bestefar forklarte da: «Om dere ikke vasker dere, så vil lukten av dere spre seg opp til fjellene og da vil busekjerringa våkne og ved hjelp av lukten fra dere, vil hun finne dere.» «Særlig,» sa barnebarna, «tror du virkelig at vi tror på slikt tull!» Alle gikk og la seg uten å vaske seg, bortsett fra de yngstejenta, hun vasket seg godt.
Dagen etter var de ute igjen, til bestemor ropte på dem. Barnebarna kom og stilte seg framfor henne. «Iiiik, hvordan er det dere ser ut? Dere er skitne og ørevoksen, ørevoksen tyter ut av ørene deres. Vask dere i ørene så dere kan høre på oss for en gang skyld» «Hvorfor det da?» «Nå skal dere høre», sa bestefar, «om dere har ørene fylt med ørevoks, vil dere ikke høre busekjerringa snike seg innpå dere. Og når hun har fanget dere, vil hun suuuge ut all ørevoksen.» «Pøh, vi bryr oss ikke om det der. Det er det ingen som tror på,» sa barnebarna og gikk og la seg uten å vaske seg eller rense ørene. Bortsett fra den yngste jenta. Hun vasket seg og hun vasket ørene.
Den tredje dagen var barna ute og lekte igjen. De kom da bestemor ropte. De stilte seg framfor bestemor som utbrøt: «Ai, ai hvordan er det dere ser ut? Dere er skitne, dere har ørene fylt med voks. Men snørra, snørra renner ned fra nesene deres.» Ganske riktig, de var så snørrete at det dinglet ut av nesene. «Dere må snyte dere,», sa bestemor. «Hvorfor det da?» «Jo, det skal jeg fortelle dere,» sa bestefar. «Busekjerringa vil snike seg inn på dere og ta dere. Og snørr, ja snørr det er som salt på maten det for henne.» Men barnebarna ville ikke høre på besteforeldrene, bortsett fra de yngste. Hun vasket seg, hun renset ørene og hun snøt seg.
Dagen etter var de ute og lekte. Det blåste denne dagen. Vinden den tok med seg lukten av de skitne barna opp i fjellene hvor noen lå og sov. Busekjerringa våknet og hun fniste da hun kjente lukten av skitne barn. Hun snek seg ned fjellene og en ulelyd kom ut av munnen hennes, ettersom hun ikke kunne puste gjennom nesen. På sin rygg bar hun en stor kurv. Hun gjemte seg bak busker og trær, og barna hørte henne ikke komme; bortsett fra den yngste jenta som gjemte seg. Så sprang hun fram og grep det ene barnet etter det andre og slang dem opp i sin kurv.
Med barna i kurven, sprang hun tilbake i fjellene mens hun sang sin suppesang. Den yngste jenta med pukkelrygg sprang til landsbyen og fortalte hva som hadde skjedd. De sterkeste krigerne fulgte henne opp mot fjellene.
Da de var framme gjemte de seg bak noen busker og trær. De så busekjerringa danse sin busedans rundt et tent bål. Men da krigerne så busekjerringa ble de så redde at de sa: «Uhhh, hun er så stor og fæl at vi ikke kan gjøre noe.» Jenta med pukkelryggen ble sint. Hun så på de sterke krigerne og sa. «Er dere virkelige krigere?» Hun ble så sint at hun ble sterk. Hun løp opp bak busekjerringa og dyttet til henne så hun havnet i bålet.
Har du hørt popcorn poppe? Det var det som skjedde med busekjerringa, hun poppet som popcorn. Hun ble til små biter og noen av disse bitene er insekter vi har i dag. Noen kaller disse insektene for mygg, fordi de elsker ditt blod.
Jenta med pukkelrygg reddet sine søsken. De dro alle tilbake og fra da av lyttet de til sine besteforeldre.