Et annet sagn jeg kom over her om dagen forteller om en far som ønsker at sønnen skal bli sterk, så moren ammer han til han er 10 år.
Jeg vet at det er en del som reagerer på brystmelk med vemmelse, og i tilfeller har jeg gjort det selv, slik som med brystmelk i vafler. Brystmelk oppleves som like privat som snørr og busemenn eller det forbindes med noe dyrisk og primitivt, uegnet i et sivilisert og moderne samfunn hvor vår flytende næring fås i resirkulerte beholdere. Forholdet mellom det primitive og resirkulerte er en lang evolusjon.
Uansett nedenfor er brystmelk en del av en begrunnelse til hvorfor ting er som de er og selve Jomfru Maria er involvert.
Jomfru Maria og dyrene
Kilde: Naturrigerne i den norske folketro Joh. Th. Storaker
Jomfru Maria kom til en bred bekk og skulle over, men det var ingen der til å hjelpe henne. Da kom det en rev gående og hun bad han om hjelp. Men reven unnskyldte seg med at han ikke hadde krefter nok til å bære henne, han var for svak. – Svak skal du også bli ved, sa Jomfru Maria. Fra den dagen er reven så ussel at man kan lett slå ryggen av den.
Like etter kom ulven gående. Hun ba han hjelpe seg, men også han unnskyldte seg og sa at han ikke hadde tid for han var sulten og måtte vidt omkring. Jomfru Maria sa: – Aldri skal du få hvile, du skal løpe syv blå og ennå ikke bli mett. Kun når du spiser hundekjøtt skal du kjenne deg mett. Fra den tid vanker ulven vidt omkring uten å stanse noe sted og uten hvile. Sjelden får den fylt sitt slukne skinn og får å bli mett jager den etter hunder.
Omsider kom også bjørnen gående og jomfru Maria ba han hjelpe seg. Han var straks villig og bar henne over på sin rygg. Til lønn melket Jomfru Maria brystmelk på bjørnelabbene og sa: – Hele vinteren skal du ligge rolig i ditt hi og du trenger ikke noe annet enn å suge på labben.” Og slik ble det også.