Romania
På den tiden da kong Salomon den vise hersket over folket samlet noen gjetere seg under et tre og tente en ild med ingen annen grunn enn at de skulle slå ihjel litt tid, slik de ofte gjorde. Når de forlot stedet brydde de seg ikke om å slokke ilden. Den fortsatte å brenne under asken. Langsomt spredte den seg og snart satte den fyr på et tre som straks sto i flammer. En slange hadde krøpet opp i dette treet og skjønte at den var i fare for å brenne opp I flammene. Hun krøp videre opp til toppen av treet og hun skrek så høyt hun kunne, for hun kjente varmen svi mot skinnet.

I det samme kom det en mann gående forbi, han hørte slangens skrik, slangen ba han om å redde henne fra flammene. Han syntes synd på henne, han fant en lang kjepp som han strakte ut mot toppen av treet slik at slangen kunne gli ned den. Men mannen tenkte ikke på slangens sleipe tanke som engang hadde sviktet hans forfar Adam, så istedet for å gli ned på bakken, kveilet hun seg rundt mannens hals. Til ingen nytte prøvde han å minne henne om at han hadde reddet hennes liv, men hun ville ikke høre og hun sa: “Mitt skinn er mer dyrbart for meg enn ditt liv, jeg forblir hvor jeg er. Du kan ikke riste meg av”. Da han skjønte at han ikke kunne bli kvitt slangen, gikk mannen fra dommer til dommer, fra konge til konge for å finne noen som kunne bestemme dem imellom, men ingen kunne hjelpe han. Tilsist fikk han høre om Kong Salomons visdom. Mannen oppsøkte kongen og la saken fremfor han. Kong Solomon sa: “Jeg kan ikke dømme dere imellom før dere lover å følge mine ord.” Det gikk de begge med på.

Kong Solomon snudde seg mot slangen og sa: “Du må løsne deg fra mannen og komme deg ned på bakken, for jeg kan ikke dømme en som står på bakken og en som sitter på en annen.” Enda så sleip en slange kan være, skjønte hun ikke Kong Salomons visdom og derfor gled hun ned på bakken.

Kong Solomon snudde seg mot mannen og sa: “Vet du ikke at du aldri kan stole på en slange?” Mannen forsto straks hva kongen mente og tok opp en stein som han knuste slangens hode med. Så var rettferdigheten på plass.