Denne boksen, som egentlig er en matboks jeg fikk da jeg gikk på grunnskolen, er for øyeblikket en nær venn. Boksen er fylt med lapper. På lappene står det forskjellige fortellerverktøy, som også kan fungere som skriveverktøy. Jeg har skrevet alt jeg kommer på, det jeg har lært gjennom skrivekurs og metoder jeg selv har brukt. Dette har jeg da sortert utover på lappene. Så trekker jeg en og en lapp og arbeider utfri det som står på lappen. Det er jo ofte vanskelig å motivere meg selv for videre arbeid.

Kreativitet kan man ikke sitte og vente på. Nå i forbindelse med serieromanen, trekker jeg en og en lapp, så skriver jeg tre hundre ord knyttet til det som står på lappen. Det er ingen spesiell grunn til nettopp tre hundre ord. Det er bare noe jeg har vent meg til etter bloggingen. Der bør et innlegg være på minst tre hundre ord for at det skal trenge igjennom på goggle søk. På en lapp står det for eksempel kroppsbruk – deiktiske bevegelser. Dette er direkte knyttet til fortellerarbeid. Men jeg kan likevel bruke det mens jeg skriver. Da har jeg tatt en scene hvor de skal bygge et hus. Jeg har satt en karakterene kalt Hervard, som en slags byggmester. Han står da og fekter med armer og prøver å styre flokken med mennesker og materialer slik at huset blir bygget slik han tenker det skal være.

På en annen lapp står det: struktur – budbringerscene. Dette er en av de faste scenene som skaldene tok i bruk når de fortalte lange episke verk. Her har jeg laget en scene hvor en annen karakter kalt Angantyr sitter sammen med andre og får høre om hvordan Olav Haraldsson har vært med i et slag mot London. Olav Haraldsson er, som du kanskje vet, han som senere får tittelen Olav den hellige.

På den måten fyller jeg ut fortellingen og samtidig sørger for at viktige grep er med.