Burkina Faso
Denne fortellingen kommer fra Burkina Faso i vest – Afrika. Jeg hørte den blir fortalt av Issaka Sawadogo.
Det var en jeger og maken fantes det ikke. Ingen kunne jakte som han. Han tok alltid de største byttedyr og aldri ble han skadet. Alt dette skyldtes en meget bestemt ting. Han var beskyttet. Det eneste som kunne skade han var om busten på en brukt feiekost ble kastet mot han, da ville all den trolldom som beskyttet han forsvinne. Men dette var det kun han og hans mor som kjente til.
En dag var jegeren ute på jakt. Han fikk se en bøffel. Selv han visste at en bøffel var nesten umulig å felle, men framfor bøffelen fikk han se bøffelens kalv. Den kunne han ta. Han satte den ene foten godt ned i bakken, siktet og slapp pilen. Bøffelen hørte lyden og som enhver mor sprang hun fram for å beskytte sin kalv, så pilen traff henne i stedet for kalven og felte henne. Kalven sprang inn i buskene i all oppstyret. Jegeren var stolt over å ha felt en bøffel. Han gikk fram og kalven så hvordan bøffelen ble flådd, kjøttet delt og så forlot jegeren stedet med jaktbyttet. Hun gikk fram og luktet der moren hadde ligget. Hun fulgte sporet og så fotavtrykket til jegeren der han hadde stått da han slapp pilen. Hun skapte seg om til en jente og prøvde sin fot i jegerens fot. Hun la løv over og sprang vekk. Men hvert år kom hun tilbake og prøvde sin fot i jegerens fotavtrykk. Så en dag fylte hennes fot nesten jegerens fotavtrykk. Da gikk hun ned til vannet. Hun vasket seg og flettet sitt hår. Hun smurte seg inn med olje. Hun tok på seg vakre klær. Og høyranket og med vuggende hofter gikk hun til landsbyen. Hun var så vakker at alle ble stående og glo. Hun var så vakker at mødrene satte seg på sine barn for at de ikke skulle følge henne. Hun var så vakker at mennene mistet sine bukser og de flokket seg om henne og fridde til henne. Hun sa: «Jeg skal gifte meg med landsbyens dyktigste jeger.» Han kom frem og de giftet seg. Hun flyttet inn sammen med han og hans mor. Hun stelte hjemme, mens jegeren var på jakt. Om kvelden spiste de sammen og hver kveld sa hun: «Det bekymrer meg om jeg skulle miste deg. Hvordan kan jeg beskytte deg?» Jegeren svarte: «Ingenting kan skade meg, det eneste som kan det er….» «Hm hm,» sa moren som alltid lyttet. «Husk min sønn, si halvparten men behold resten.» En kveld ga hun moren sovemiddel og skjenket sin mann og han fortalte hemmeligheten. Neste morgen forsto moren hva som var skjedd. Før han dro på jakt sa hun til sin sønn: «Du er i fare, ta denne steinen og dette egget og kast det når du er i ytterste fare. Om det ikke hjelper, grip det nærmeste spyd.» Sønnen forsto ikke helt hva moren mente, men tok i mot og la det i sin taske.
Da han kom hjem fra jakt det dagen, sto hans kone utenfor deres hjem og ventet. Han strakte ut armene, men hun gjorde tegn til at han skulle stoppe på avstand. Så tok hun kosten og hev den mot han slik at all hans kraft forsvant. Og framfor han ble hans kone forandret til en bøffet. Han snudde og løp alt det han maktet. Bak han raste bøffelen. Han tok steinen og kastet den over skulderen. Steinen ble til et fjell, bøffelen raste igjennom fjellet. Han tok egget og kastet det bak seg, det ble til et flammehav, bøffelen raste igjennom havet. Desperat så han seg omkring og der så han spydet. Han grep spydet snudde seg og med sine få krefter kastet han spydet. Da var det som om det fløy av seg selv, gjennom bøffelen, det snudde og fløy gjennom bøffelen en gang til. Så falt bøffelen om. Etter en lang stund våget han seg mot bøffelen. Der spydet skulle ha ligget, der lå hans egen mor.