Det er kvinnenes rolle som formidlere og kvinnenes plass i fortellingene, kanskje med vekt på det siste, boken er fokusert på. Hun tar for seg motiver som taushet og beist og lignende i fortellingene og har en form for komparativ analyse av motivene både bakover til antikken og framover til mer moderne populærkultur. I introduksjonen begynner hun med sin egen barndom og behovet for eskapisme, som kanskje denne litteraturen kjennetegnes ved. Som voksen oppdager hun at denne fantasifulle litteraturen var bærer av hemmeligheter, plantet der i tider hvor kvinnenes rolle i et samfunn var utsatt. For eksempel hvor kvinner ikke fikk lov til å uttale seg i det offentlige rom. Litteraturen har med andre ord en sterk metaforisk og symbolsk funksjon i bestemte kontekster. Syndefallet har blitt brukt som et argument for å få kvinner til å tie. Eva syndet gjennom snakk, derfor må hennes døtre tie. Dette er motiver som kommer til uttrykk i fortellingene.
Jeg tror det hjelper å lese boken om man selv er inne i et prosjekt som man referere til. Dette gjelder jo det meste av teori. Her og der dukker det opp elementer som jeg syns er aktuelle for mitt prosjekt med Hervor, som for eksempel følgende: «The fiction is that there are three Fates, who spin a woolen thread on a distaff, on a spindle and with their fingers, on account of the threefold nature of time: the past, which is already spun and wound onto the spindle; the present, which is drawn between the spinner’s fingers; and the future, which lies in the wool twined on the distaff, and which must still be drawn to the past,” Dette bildet er hentet fra gresk mytologi, men de tre nornene fra norrøn mytologi har den samme “skjebne” funksjonen.
En av de mer fascinerende figurene hun presenterer er Baubo fra gresk mytolog. Denne karakteren får Demeter til å le i sin sorg over tapet av Persefone. Karakteren forteller grove historier og viser fram hele underlivet. Baubo var også navnet på dildoer kvinnelige komiske skuespillere brukte i de dionysiske komediene fra antikken. Jeg vet ikke om det finnes tilsvarende karakter i norrøn diktning, det nærmeste jeg kommer er karakteren Hyrrookin som kommer til Balders gravferd og fortellingen Volsetåtten hvor en hestefallos blir dyrket. En annen interessant informasjon hos Warner er at Baubo også heter Iambe i følge greske kilder, det vil si at det er en forbindelse mellom henne og versefoten jambe.
Jeg gjentar – boken er et must!