Det er en annen karakter vi møter i Gregorius, en ynkelig og selvopptatt person, samtidig som han har empati med sine omgivelser. Pastoren, hovedpersonen, er inne i sitt andre ekteskap med en langt yngre kvinne. Han får vite at hun er utro og han reiser til et helsested hvor han treffer en annen kvinne.
Jeg ble altså ikke dratt med av fortellingen og nærmest tvang meg igjennom sidene.
Her kommer årets siste julefortelling:
Kvinnen som ble tatt av Åsgårdsreia
En gang var det en kone på Leirdal som skulle ut på stabburet etter flatbrød rundt jul. Da hun skulle inn igjen, kom Åsgårdsreia og tok henne.
Folket inne ble urolige da kona ikke kom tilbake. De lette og spurte etter henne, men ingen kunne fortelle noe, da ble det klart at Åsgårdsreia hadde reist avgårde med kona.
Mannen hennes snakket med kloke folk og de ga han råd på hvordan han skulle gjøre det året etter når åsgårdsreia kom tilbake.
Året etter fikk mannen drengen med seg. De sto ute og passet på. Utpå kvelden kom Åsgårdsreia farende med tre hester og en vogn. Kona fulgte med; de så henne godt. Mannen gikk så stille han kunne fram til vogna og fikk kastet en brøddeig over kona, og i det samme fikk drengen stukket en kniv i brystet på en av hestene, så den ble liggende på flekken. Da ble kona fri og Åsgårdsreia dro straks videre, mens de ropte ”Stikk og dra er bondens lag.” På den måten kom kona hjem igjen. Da hadde hun vært borte et helt år.