Det var en pike og en gutt. De hadde kjent hverandre dra de var barn og var vokst opp sammen. De hadde likt hverandre og vært tiltrukket av hverandre og var glade i hverandre, og de avtalte å gifte seg. Men begge hadde foreldre i live, og gutten hadde en far som hadde mye imot at de ønsket å gifte seg. Han tillot ikke gutten å gifte seg med piken, men gutten ville ikke skilles fra piken, og heller ikke piken fra gutten.
De fant da på at når de ikke fikk lov å gifte seg, måtte de begge gå sammen i døden, og de gjorde en avtale om det. Så en dag gikk de ut i marka til et vann og rykket opp en hel del bjørkerøtter og gikk til vannet og bandt seg fast sammen med tægene, og så hoppet de ut i vannet.
Folk begynte å synes at de ble lenge borte. De gikk for å lete, og de gikk omkring vannet, og der fant de gutten og piken sammenbundet med bjørketæger. De lå døde ved vannkanten med armene om halsen på hverandre. De tok dem opp og skar over tægene, og de førte dem til gården og lot likkister lages til hver av dem.
Faren til piken foreslo for faren til gutten – skal vi ikke begrave dem i samme grav? Men faren til gutten svarte – Det skal vi ikke. Faren til piken sa igjen – Vi får nok legge dem i samme grav, for jeg ser at de har elsket hverandre siden de har bundet seg sammen med tæger. Men faren til gutten ble sint og sa – Du skal begrave dattera di på den ene siden av kirken, og jeg skal begrave sønnen min på nordsiden av kirken.
Så måtte de begrave dem slik.
Det var gått et års tid. Da vokste det opp to bjørketrær. Den ene bjørka vokste opp av guttens grav og gikk over kirkemønet til den andre siden, og på pikens grav vokste det også en bjørk som gikk over kirkemønet og bjørketoppene vokste sammen, som om de var bundet helt fast og de nådde over kirken.
Da ble faren til gutten sint og gikk på gården sin og hentet en stor øks. Han gikk på graven til piken og hugg ned bjørka, og da han hadde hugget den ned, gikk han på graven til sønnen for å hugge den bjørka.
Like før han hugg til for siste gang, like før bjørka gikk av, hugget han slik at øksa gled i foten hans nedenfor kneet og foten gikk av, og han levde bare noen få dager. Så døde han, og presten begravde ham i den graven der sønnen lå. Da ett år var gått, vokste bjørkene igjen opp og på samme måten over kirken, og tretoppene var filtret sammen så tett som om de var bundet, og folk lot bjørketrærne være slik som de var vokst opp over kirkemønet.