På en plass levde det et par folk som aldri kunne være forlikte, de klandret og trettet jamt og samt.
Så var det en julekveld hvor de kranglet igjen. Brått kom det inn en fremmedkar som ga seg til å snakke med dem. De ba han tilbords. Men under måltidet mistet mannen skjea i gulvet. Han bøyde seg under bordet for å plukke den opp og da fikk han se at fremmedkaren hadde lange klør på føttene.
Du skal vite han fikk et kraftig støkk, for besøket kunne jo ikke være andre enn selve gamlegubben. De ba djevelen dra hjem, men han ble sittende. Mannen stakk ut etter hjelp. Presten kom. Han laget et lite hull i døra og så manet han djevelen ut gjennom hullet. Det var så trangt at hele huset skalv, men ut skulle han.
Etter den kvelden har det alltid vært fredelig mellom mann og kone.