Dette er min andre runde til Berlin i år. Denne gangen hadde jeg både forestilling og kurs for fortellere. Forestillingen Fredag kveld, het Fragile, som jeg gjennomføre i Amsterdam, Nederland i fjor og kurset tar for seg tematikken å blande tradisjonelle fortellinger med autobiografisk materiale. Når det gjelder dette, så er jeg i ferd med å utvikle en metodikk, den er ikke ferdig spikret ennå, men er på vei. Jeg tar utgangspunkt i en metodikk jeg har utviklet i tilknytning til norrøn diktning, men finjusterer den til å gjelde andre typer tradisjonelle fortellinger også. Jeg bruker her Paul Ricoeurs trefoldige mimesis som en ledesnor. Den handler om å begynne med livet, konfigurere livet og formidlet slik at det blir levende for lytterne.

Forestillingen gikk fint, men det visste seg jeg alt hadde hatt deler av den i Berlin for tre år siden, noe jeg helt hadde glemt. Men heldigvis, endringene var såpass store, at forestillingen framsto som noe helt annet.

Første kurs dag hadde jeg bestemt meg for å vandre fra der jeg bodde til kurs stedet, denne overdrev jeg. Det tok meg over en time å gå og jeg kom for sent til kursoppstarten. Samtidig var det verdt det. Det er noe med å se et sted i et luntende tempo.

Etter første kursdag dro jeg for å se Ragnhild ha en tospråklig barneforestilling. Hun fortalte om fugler og hoppet mellom norsk og tysk, elegant og effektivt. Hun arbeider med post koloniserings tematikk, hvilket hun også fikk inn i denne forestillingen på en diskré måte.

Kvelden ble tilbrakt hos Kristin Wardetskij, en imponerende kvinne som har vært med å bygge opp fortellermiljøet i Berlin, balnt annet med fortellerstudiet hun har skapt.

Det er nå søndag morgen, jeg står straks opp for å dra til siste kursdag. I morgen reiser jeg, og krysser fingrene for at vinden har løyet til da. Det blåser i Berlin nå!

Comments

comments