Svarthamar er et fjell, bratt og ligger ensomt. Nå er det for øvrig flere steder som heter Svarthamar i Norge, men i dette sagnet er det beskrevet som et fjell. Det ble sagt at det i dette fjellet bodde det et troll, kalt Kongen av Svarthamar.
Et stykke unna dette fjellet levde en mann som het Per. Han var viden kjent, han var klok, modig og utrolig flink til å stå på ski. En kveld like før jul, var det bryllup på en gård. Per var gjest i bryllupet. Stemningen var høy, og det ble ikke spart på drikken. Utpå kvelden begynte de å snakke om Kongen av Svarthamaren. Per mente at det ikke fantes en troll konge i fjellet, og dette skulle han bevise. Andre sa at Per nå måtte passe seg for hva han sa. Men Per sto på sitt: Jeg drar gjerne til Svarthamaren, om det så er klokken 12 i natt, sa Per. Mange syntes dette var overmodig sagt. Men Per var ikke den som ville svikte sine ord.
Da klokken nærmet seg 12 på natten, tok Per på seg skiene og satte av gårde mot fjellet. Noen av gjestene fulgte etter, men på betryggende avstand. De ville se om han virkelig våget å gå til fjellet. Det gjorde han. Da han sto ved fjellet ropte Per ut: God jul, Konge i Berget. God jul, svarte det med en dyp stemme inne i fjellet. Også var det som om noen hostet der inne, og i det samme åpnet berget seg, og før Per viste ordet av det, var han inne i en stor og fin stue. Det skinte i sølv og blinket i gull både fra vegger og tak. En gammel kjerring sto ved grua og rotet med glørne. Hun satte en stol fram til Per og ba han sitte. Like etter kom det en ung vakker jente og satte et fat med grøt framfor Per og ba han spise. Men Per sa han ikke var sulten. Han visste at dersom han spiste, ville han bli værende i berget og aldri komme seg ut. Snart kom det en diger mann inn og Per skjønte at dette måtte være selveste kongen.
Per tenkte at det nå var best å komme seg ut. Han reiste seg og gikk mot døren. Kongen ba han om ikke å ha det så travelt når han først var kommet på julebesøk. Han skulle få smake på juledrikken der i huset. Per hadde aldri sagt nei til en juleskjenk og gjorde det ikke nå heller. Trollet ga han et sølvkrus med vin og ba han drikke. Per tok kruset og holdt det i hånda. Han så at vinen var blank og vakker, men så kom han på: Den som drikker hos et troll, blir selv en narr. Så fort kastet han vinen over skulderen, traff kongen midt i ansiktet. Mens trollet skrek, løp Per ut i den klare stjernenatten. Kruset holdt han ennå i hånda, det kunne han ha som minne tenkte han. Skiene var fortsatt på beina. Nå satte han rett hjemover.
Da han hadde kommet et stykke på veien hørte han det suse bak seg. Det var kongen som ville både ha Per og kruset tilbake. Per hørte at han dro inn på. Per snudde seg og ventet på at trollet skulle komme nærmere. Da trollet vær nær, ropte Per ut: Se en vakker jomfru. Trollet snudde seg og fikk se at sola var i ferd med å stå opp. Da forsvant trollet i det samme.