Som en tradisjon her på bloggen, vil adventstiden bestå av en fortelling daglig, slik det har vært de siste årene. Det blir ikke julefortellinger, fordi det har jeg alt formidlet tidligere, men andre fortellinger, både nasjonale og internasjonale. Den første i dag vil være et sagn om guden Tor.
Tordenskrall kan jo ikke være andre enn Tor som er ute og kjørte sin kjerre. Fjellene ristet under ham, berg revnet og jorden brente, særlig når han hadde kjørt ut i dårlig humør. Når han var sint tok han hammeren Mjølner som dvergene hadde smidd til ham og kløyvde fjellene så det lå store steiner etter ham der han for fram.
En gang hadde Tor hørt at det skulle holdes to store bryllup og gjestebud i Rauland på to gårder. Tor ville gjerne besøke gjestebudene. Mens man drakk skummende øl av store drikkehorn på den ene gården, kom Tor inn på gården. Han ble bedt inn og behandlet som en æresgjest. Brudgommen tok selv øltønna og ga den til Tor. Denne syntes godt om både drikken og gavmildheten. Fornøyd gikk han til det andre gjestebudet. Her ble han også servert. Men der var de så uforsiktige å servere ham øl i alminnelig bolle. Han hadde nok fått litt for mye å drikke, for han ble ikke i godt humør, han slo bollen i gulvet og gikk sin vei.
Han gikk til den første gården hvor han hadde fått drikke av en tønne, han tok brudeparet og alle gjestene opp på en høyde. Tor gikk opp på et fjell og slo hammeren så hardt i fjellet at det ramlet ned og begrov gården og alt sammen. Det ligger fortsatt en stor ur etter ham.
Kilde: Norske sagn, første samling, B. Bislie, Kristiania, B.L. Hallings Boghandels Forlag, 1888