Prøv å gjør følgende:
Ta en karakter i din fortelling og skriv ned dennes handlinger, eller tre handlinger denne foretar seg. La meg bruke fortellingen om Rødhette som et eksempel.
F.eks.:
Rødhette går en tur i skogen
Rødhette plukker blomster
Rødhette besøker Bestemor
Du kan bytte ut Rødhette med en liten pike eller gutten Hans for den saks skyld, avhengig av hva slags fortelling du ønsker å fortelle.
Men la oss plukke en annen karakter fra samme fortelling: ulven og gi han de samme handlingene.
Ulven går en tur i skogen
Ulven plukker blomster
Ulven besøker bestemor
Gjennom å gjøre dette oppdager du kanskje elementer som kan brukes bevist i fortellingen for å skape en sammenheng.
En karakter i en f.eks. roman er en tekstuell størrelse som er med på å skape mening.
Se på karakteren i fortellingen din og analyser og form den etter følgende meningsskapende elementer: navn, handlinger, tanker og tale.
I denne øvelsen skal du se på karakterens utvikling gjennom hele fortellingen. Du skal velge tre bevegelser eller handlinger som representerer en utvikling og bruke din egen kropp til å lage tre stilistiske frys bilder som tilsvarer eller representerer disse bevegelsene/handlingene. Du bør prøve det ut fysisk i rommet.
I følge professor James Phelan er en karakter en litterær bestanddel bestående av tre komponenter: det mimetiske, det syntetiske og det tematiske. Det mimetiske vil si at karakteren kan være en faktisk virkelig person.
Om du arbeider med en fiktiv fortelling, som eventyr, se nå på karakterene og se etter likheter eller gi dem trekk av mennesker du kjenner i ditt nærmiljø. Kanskje det er en håndbevegelse, en måte å gå på, en uttalelse, eller lignende.
Den syntetiske karakteren er det motsatte, den er ren fiktiv. Så her kan du gjøre det motsatte, ta en karakter fra personlig fortelling og gi den noen fiktive drag. Her kan du la deg inspirere av arketyper og gjøre den ”virkelige personen” om til en arketyp.
Den tredje som Phelan nevner er en tematiske karakteren. Den tematiske karakteren er en generalisering slik at karakteren representerer en ide eller et tema i fortellingen. Det er vel slik ofte folkeeventyrene framstår, karakterene er navnløse og «allmenne» for sjangeren.
Prøv da å gjøre følgende for å skape en tematisk karakter i fortellingen din:
Skriv ned tema i fortellingen, f.eks:
Ondskap (velger dette da det er sentralt i en av fortellingene jeg arbeider med)
Beskriv deretter landskapet utfra dette temaet, skriv i stikkord:
Horisont med snø og tåke
Innsjø frosset vann
hytte uten lys
øy med bare en innbygger
Disse beskrivelse fører jeg over i en karakter:
Ensom, lang mann med kalde øyne uten gnist.
Slik kan du altså plundre litt fram og tilbake for å gjøre fortellingen du arbeider med, litt mer levende.
Del gjerne innlegget med andre du mener vil ha interesse av det.