Jeg synes åndedrag er et så fint ord. Da Daniel døde for snart et år siden, var åndedragene kun kroppens reflekser mot slutten av hans levetid. Daniel hadde nok forlatt oss for lengst. Det eneste som fylte rommet var de krampaktige åndedragene. Da det ble stille trodde vi at det nok nå var over, men så hev kroppen seg etter nok et oksygeninntak, vi knakk sammen av den voldsomme kraften. Pusten var en buldring fra hans kropp som vi kjente inn i vår egen ryggmarg. Det var vondt å se at hans kropp fortsatt niholdt på det å leve, for innerst inne ønsker vi vel å leve. Jeg tror at dette ønsket også er et biologisk ønske. Biologien gir ikke slipp på oss før det ikke er mer å hente.

Åndedraget er et frampek, vi skriker oss inn i livet for å fylle vår kropp med oksygen, et frampek fordi det også blir det siste avtrykket etter oss. Kanskje det siste noen vil huske om oss, om vi da er så heldige å ha noen rundt oss når vi går bort. I de to øyeblikkene er åndedragene så uendelig ensomme.
Og Daniel som spedbarn, det hendte ofte at jeg brått kjente panikken når han bare lå der. Jeg kunne ikke se hans jevne rytme som skulle tilsi at han pustet. Så jeg ristet i han for å forsikre meg om at han fortsatt levde.

Det hender jeg kan se pusten min. Når det er kaldt ute ser jeg at jeg lever. Eller jeg kan fordampe meg selv på et vindu. Om sommeren er pusten som en glitrende perle i det jeg blåser såpebobler. Da Daniel var liten, blandet vi litt Zalo med vann og brukte trådsnelle for å dekorere luften. Den skjøre pusten i det et lite barn du holder mot ditt bryst, du kjenner det mot nakken.

Pust kan være: ånde, åndedrett, hvilepause, åndedrag, gufs, drag, blåse, slippe luft igjennom, hvilepust, pusterom, pusterør, puste inn, puste på, forpustet, andpusten, vindpust, pust i bakken, kortpustet, puste til ilden, trangpusten, ta pusten fra, miste pusten, trekke pusten, hive etter pusten, snappe etter pusten, aning, blaff, blest, blåst, bris, drag, dunst, gufs, gust, hikst, kuling, luft, luftning og kanskje mer.
Men ikke nå lenger, ikke på et år, Daniel sluttet å puste.