Kroppen oppløser seg og blir til plommesyltetøy

  • Du blir aldri gammel du, mamma!

Kroppen knirker og knaker
Spraker
Den er et ufrivillig personalseminar med HMS saker,
for hør bare:

Huden rynker, rykker og ryker
Haker som Hafjell

Brystene deiser, disser, denger
Som to dagpendlere med månedskort
eller fremmedarbeidere uten fast kontrakt,
men med bopel
– for det er vel det det heter?

Lårene gnisser
Underlivet tisser og pisser
Tærne glir ut i kompromisser

Ryggen krummer
Ørene summer
Magen humrer
Rumpa trommer
Munnen skummer
Kroppen oppløser seg
som maltrakterte
plommer

Så retter jeg torso
så retter jeg torso
ser inn i et tidskott
stirret forbi kroppens patos og dens utilstrekkelige vaner
skjelettets tilfeldige jordskjelv

  • Du ble aldri gammel sønn!

Comments

comments