I 1998 ble jeg for alvor grepet av de greske mytene. Denne fortellingen er et utdrag av et program jeg skapte sammen med fortelleren Ingvild Olsen Olaussen. Vi brukte flere ulike kilder til det fortellerprogrammet vi skapte.
Gaia, jorda var skapt av dag og lys, men hun var ikke frodig da som nå. Eros stakk sine livgivende piler ned i henne og straks ble hun dekket av frodig fruktbarhet. Hun så nedover seg selv, der hun våknet fra sin dvale og hun så at hun var så vakker at hun ble fylt med glede. Så sterk var denne gleden at hun fødte en sønn. Hun fødte himmelen Uranos, Uranos som ble hennes mann. Han ble den mektigste og han holdt Gaia tett inntil seg i sin favn. Han var redd for å miste sin makt. De fikk flere barn: tre uhyrer som hver hadde hundre hender, kykloper og kjemper, titaner. Uranos holdt henne tett og barna vokste opp i jordas indre. Kyklopene kunne sitt yrke, de smidde en sigd og den yngste av titanene Kronos, den modigste, tok sigden og gikk til skjeden av sin mor. Der skar han penisen av sin far. Himmelen trakk seg tilbake i smerte. Penisen falt ut i havet. Og der i skummet av penis og hav ble hun skapt, hun som skulle bli gudinne for kjærlighet.
Det var havnymfene som først oppdaget henne. De så havet forme seg som en vugge rundt det lille barnet. De tok henne til seg og oppdro henne og da hun var rede førte havnymfene henne til de andre gudene. Da hun satte sin fot på land sukket verden over hennes skjønnhet, målløse var de som så den nakne gudinne stige opp av havet og dråper dryppet ned fra hennes former og det var en åndeløs stillhet når hun tørket sitt lange hår. Gudene svermet rundt henne, for så vakker var hun. Det var ikke bare den skjønne de så, det var hennes bevegelser som de ønsket å temme, det var hennes lukter som de ønsket å bade i. De ba om at hun måtte slukke deres tørst og begjær. Det var mange blant gudene som ønsket å gifte seg med henne, men hun avviste dem alle. Hun lo og nøt deres blikk berøre hver krusning i hennes bevegelser. Zevs bestemte seg da for å straffe henne for hennes stolthet og ga ordre om at hun skulle gifte seg med Hefastios, den forkrøplede smeden, den styggeste av dem alle. Afrodite var han aldri tro. Hennes altoppslukende begjær ble slukket på utallige andre steder. Mange var de som fikk nyte hennes safter.