For lenge lenge siden var Sinukuan det første menneske på jorden, og hans arbeid var å være dommer over dyrene. Stadig vekk måtte han løse opp i dyrenes problemer og konflikter.
En dag fikk han besøk av en pjuskete fugl. Fuglen hilste ærbødig på Sinukuan og sa: ”Å kjære dommer Sinukuan, jeg har et problem.” ”Så kom med det, fugl”, sa Sinukuan. ”Jeg kan ikke lenger sove om nettene.”, sa fuglen. ”ikke det?”, sa Sinukuan, ”Og hvordan kan det ha seg?”. Så fortalte fuglen at hun ikke fikk sove fordi frosken kvekket hele natten. ”Det skal vi nok få orden på”, sa Sinukuan, og kalte på frosken. Da frosken kom hoppende, så Sinukuan strengt på den og sa: ”Jaså frosk! Hvordan kan det ha seg at du kvekker om nettene slik at fuglen ikke får sove. Du må slutte med å ødelegge andres nattero.” Frosken kremtet og sa: ”Men ærede Sinukuan. Det er ikke min feil!. ”Ikke det?”, sa Sinukuan. Frosken fortalte at han måtte kvekke fordi skilpadda bar med seg sitt hus på ryggen. Huset sto så ustødig at frosken var redd for at huset skulle falle på han, derfor han kvekket for å advare henne.
Sinukuan kalte straks på skilpadda, som omsider kom gående langsomt, med huset sitt på ryggen. ”Jaså, fru skilpadde! Hvordan kan det ha seg at du bærer huset på ryggen, slik at frosken må kvekke og fuglen ikke får sove.” ”Åh, åh, akk og ve” sa skilpadda forsiktig, ”det er ikke min feil!” ”Ikke det?”, sa Sinukuan. Skilpadda forklarte at hun måtte bære huset på ryggen, fordi ildflua alltid lekte med ilden og lett kunne sette huset hennes i brann. Sinukuan kalte straks ildflua, som kom farende som en ildkule. ”Jaså Ildflue, du leker med ilden. Vet du ikke at det er farlig,” sa Sinukuan strengt. ”hvordan kan det ha seg at du leker med ilden, slik skilpadda må bære huset på ryggen, frosken må kvekke og fuglen får ikke sove?” ”Ikke min feil”, sa ildflua, ”Ikke min feil!” ”Ikke det?”, sa Sinukuan. Da fortalte Ildflua at hun måtte leke med ilden for å holde myggen unna som truet henne med sitt spyd.
Sinukuan kalte på myggen, som omsider kom. Sinukuan så strengt å myggen og sa: ” Hvordan kan det ha seg at du truer ildflua med spyd, slik at ildflua må leke med ilden, skilpadda må bære huset på ryggen, frosken må kvekke og fuglen får ikke sove?” Men myggen tidde stille, han kunne verken forklare eller oppklare sin oppførsel. Dommer Sinukuan sendte han til fengsel for tre dager. Du syns kanskje ikke at det er så mye, men for en mygg er dette en livstidsdom. Myggen var så sorgfull at han la vekk sitt spyd og bestemte seg for aldri mer å bruke det. Og han var så full av anger, at han sluttet å summe. Men hans søster, hun ble så sint på dommen Sinukuan hadde gitt hennes bror. Så sint ble hun at hun plukket opp hans spyd og brukte det alltid. Hun brukte det ikke kun på små dumme ildfluer, hun brukte den også på Sinukuan og alle hans like.