Om to dager er det premiere, tenk at vi allerede er der ved terskelen til å slippe fortellingene løs.
I forestillingen spør vi hvem skal fortelle fortellingene og hva skal vi fortelle? Hvorfor skal vi fortelle fortellingen om Balder, vi vet jo ingenting om han utover at han er vakker og god. Den eneste fortellingen som vi kjenner til, er fortellingen om hans død. Vi kan fortelle om guden Tor fordi han kjemper mot kjempekrefter, vi kan fortelle om Loke fordi han får verden til å gå videre, vi kan fortelle om Odin fordi han ofrer mye for visdom og kjærlighetsgudinnen Frøya fordi hun nettopp representerer kjærlighet. Men Balder? Forteller vi om han fordi han ofres? Eller fordi han åpner portene til Hel? Det er hos Snorre vi finner fortellingen om Balder, og kanskje Snorre her viser at han er kristen. Han former fortellingen om Balder om til en slags ”Jesus – figur”.
Fortellingen om Balder handler ikke om Balder, det handler om de som er rundt han og deres reaksjoner på hans død. Det handler om forberedelse til den siste krigen. Det norrøne materialet er rimelig brutal når det gjelder hvilke fortellinger som er verdt å fortelle videre. For dør du i krig, betyr det noe. Det vil si at du dør fordi du har kjempet for noe. Men dør du av alderdom eller sykdom havner du på det stedet ingen vil reise. Du havner hos Hel, et sted for glemsel. Det norrøne sorterer minnene, bærer fram de som er verdt å fortelle videre og de andre vet vi ingenting om. Så når vi forteller om Balder, forteller vi ikke om han, vi forteller om de andre som kriger og kjemper for at han skal leve videre. Det er derfor han ofres, han ofres for at vi ikke skal glemme hva som er viktig å kjempe for.
Bloggen er framover konsentrert rundt fortellerforestillingen 23.27. Fortellerforestillingen har premiere på fortellerfestivalen i Oslo 23. Mars 2017 og du kan lese mer om det her.