Å være avatar

av | mar 25, 2020 | Her er det litt av hvert

Å være, å bebo en avatar i en virtuell verden gir nye perspektiver. Kanskje det mest slående er evnen til å reflektere deg selv gjennom en annens øyne, du blir en tredjeperson i ditt liv. I 2008 så jeg en TV-dokumentar som utforsket hvordan det var å leve et virtuelt liv. Blant annet fulgte dokumentaren en kvinne som forlot sin mann for den store kjærligheten hun møtte gjennom den virtuelle verden. Hun flyttet til et helt annet kontinent, og jeg tenkte: Hvordan er det mulig å være så dum! Det må jeg prøve! Fra 2008 har tilbrakt en stor del av livet mitt i en virtuell verden. Dette har roet seg med tiden. Nå har jeg fått en hund.

Jeg har ikke helt forlatt den virtuelle verden, det er nå mer som en rekreasjon, et sted der jeg kan oppfylle et amatørmessig estetisk behov. Men å komme inn i en virtuell verden er som «å bli født på ny», nesten bokstavelig talt. Du må lære å gå og snakke gjennom en subtil prosess. Når du mestrer de første klumsete stegene i en virtuell verden, går du over i en slags tenåringsfase, du har blitt et sosialt dyr som ønsker å definere deg selv gjennom et sosialt nettverk. Du blir opptatt av hvordan du ser ut, hva du har på deg. Så går du på utesteder, du danser i forhåndslagede bevegelser og ser på godt designede avatarer. Dette kan føre til samtaler som dette:

[ 2011/11/06 7:59 ] him : ciao

[ 2011/11/06 8:00 ] me : Hello

[ 2011/11/06 8:00 ] him : Italy ?

[ 2011/11/06 8:01 ] me : No. I do not speak italian . Sorry

[ 2011/11/06 8:02 ] him : ok
Og der slutter samtalen, men dette er en typisk samtale i en virtuell verden.

Så kommer den perioden hvor du blir forelsket, en merkelig situasjon. Du forelsker deg i en tegneseriefigur med et attraktivt navn. Det er en fiksjon, men følelsene er ekte nok. Jeg var forelsket flere ganger. Noen kjærlighetsforhold krysset over til den virkelige verden, mens andre forble mellom tre-dimensjonale skapninger.

Etter en periode med forelskelse, kommer det et behov for noe annet, som arbeid, eller AI kjæledyr. For meg var det begge deler. Jeg har hatt virtuelle kaniner og fiktive Fantasy skapninger som meeroos. Dyr som reproduserer seg selv, og hvis du er heldig kan du få en svært sjeldne eksemplar du kan selge. I denne verden er det pengemarkedet, rykter og drama som driver deg videre.

Så ble jeg forteller, som i den fysiske verden. Er det ikke rart at i min flukt fra den fysiske verden, kunne jeg ikke rømme fra meg selv. Jeg var meg selv enda mer. Og ikke nok med det, jeg tok meg et nytt navn i den fysiske verden, oppkalt etter min avatar. Det syntetiske og fysiske jeget har fusjonert.

Nå for tiden, er jeg kort innom for å ta bilder. Bildene er en utforskning av avatarens uttrykk i samspill med miljøet rundt. Jeg ser på hvordan de representerer et jeg og hvordan bildene kan anspore andre narrativer.