Som sagt så syntes jeg ikke at vi led noen nød selv om det økonomiske aldri ville gå rundt. Ofte prioriterte vi feil, en regning måtte vente fordi vi fikk lyst på Lego. Ja, jeg sier vi. Jeg var like opptatt av å bygge Lego som han. Det er et organisk godt system i å bygge Lego, det er et tydelig mål som gjør at du har en liten rekreasjon mens du bygger. Leiligheten var liten (for å gjenta det) og all gulvplass ble brukt til Lego.
En gang var vi riktig heldige……. og uærlige… Det var tilbud på Mac for studenter, jeg skulle kjøpe data. Det var et kraftig dypdykk i økonomien, så jeg måtte sette opp en betalingsplan. Den gangen lå ikke dataen direkte i butikken. Den måtte bestilles og så skulle jeg komme og hente den. Da jeg kom hjem, angret jeg. Det var jo egentlig alt for dyrt. Så jeg ringte opp og avbestilte dataen. Igjen angret jeg. Jeg bestilte den allikevel. Dataen ble hentet etter en stund. Det må ha skjedd en kraftig forvirring, for jeg fikk aldri noen faktura. Og så sleip var jeg at jeg heller aldri etterlyste nedbetalingene. Jeg kjenner det gnager i samvittigheten, men jeg har lagt såpass mye penger ned i Mac i etterkant, så jeg håper jeg er tilgitt.
I den trange økonomien var tiden fylt med gode intensjoner (stort sett), kreative innfall og mot. Likevel lengter jeg ikke tilbake til den og jeg ønsker den ikke igjen.