Å være alene

Her en dag leste jeg en kronikk som rørte meg. En alenemor skriver om den noe vanskelig økonomiske hverdagen. Du kan lese kronikken her. Det brakte meg straks tilbake til da jeg fikk Daniel. Da han ble født manglet vi med det meste, men jeg kan likevel ikke si at vi led noen nød. Vi arvet vogn, seng og klær. Den dårlige økonomiske situasjonen fortsatte til han var rundt 10 år og jeg omsider ble ferdig med å studere og fikk arbeidslivet i gang. Leiligheten jeg kjøpte var knøttliten, men den var vår. At jeg satset på å arbeide med kultur var ikke akkurat en økonomisk innertier, men verdigheten og evnen til å gjøre det jeg hadde bestemt meg for var viktig, også for han. Jeg ville vise han at å velge en høyere utdannelse var det riktige; og å følge det man ønsket å drive med. Han gjorde det samme, selv om han endte i langt mer lukrativ bransje enn meg.

Som sagt så syntes jeg ikke at vi led noen nød selv om det økonomiske aldri ville gå rundt. Ofte prioriterte vi feil, en regning måtte vente fordi vi fikk lyst på Lego. Ja, jeg sier vi. Jeg var like opptatt av å bygge Lego som han. Det er et organisk godt system i å bygge Lego, det er et tydelig mål som gjør at du har en liten rekreasjon mens du bygger. Leiligheten var liten (for å gjenta det) og all gulvplass ble brukt til Lego.

En gang var vi riktig heldige……. og uærlige… Det var tilbud på Mac for studenter, jeg skulle kjøpe data. Det var et kraftig dypdykk i økonomien, så jeg måtte sette opp en betalingsplan. Den gangen lå ikke dataen direkte i butikken. Den måtte bestilles og så skulle jeg komme og hente den. Da jeg kom hjem, angret jeg. Det var jo egentlig alt for dyrt. Så jeg ringte opp og avbestilte dataen. Igjen angret jeg. Jeg bestilte den allikevel. Dataen ble hentet etter en stund. Det må ha skjedd en kraftig forvirring, for jeg fikk aldri noen faktura. Og så sleip var jeg at jeg heller aldri etterlyste nedbetalingene. Jeg kjenner det gnager i samvittigheten, men jeg har lagt såpass mye penger ned i Mac i etterkant, så jeg håper jeg er tilgitt.

I den trange økonomien var tiden fylt med gode intensjoner (stort sett), kreative innfall og mot. Likevel lengter jeg ikke tilbake til den og jeg ønsker den ikke igjen.