Er det mulig å tenke seg at noen ikke lenger eksisterer? Religioner gir mange alternativer til trøst for de som tror på det. Jeg er åndelig, men ikke religiøs. Mye vakkert er ervervet og kunnskap formidlet i et religiøst navn, men religion er også er farlig våpen i gale menneskers hoder.
Uansett, når du ikke er troende, finnes det ikke noe alternativ utopisk verden du kan forestille deg etter døden. Det som har vært er ikke lenger. Det er vanskelig!
Daniel er et minne, min menneskelig evne til å gjenkalle og forestille meg min sønn. Kanskje jeg idealiserer han, eller endrer litt på fortellingene om han for å tilpasse han mitt minne om han. Daniel kan ikke lenger representere seg selv, vi gjør det fordi vi har et behov for å gi han et evig liv.
I dag skal Daniels urne settes ned i graven på vår frelses gravlund. Og fordi vi mennesker har denne mytiske og magiske evnen til å forestille, vil jeg se han stå der blant oss. I sin sorte skinnjakke, litt i utkanten og med blikket ned.