Det var engang en kongsdatter som var så fin på det at ingen fikk henne til kone. Hennes far, kongen, bestemte da at den som kunne få henne til å si: “Nå lyver du, skulle få henne.” Som du skjønner, det var mange som prøvde og feilet.
En fattig gutt fikk også prøve. Kongsdatteren syntes det var upassende å ta han inn i selve slottet, så de gikk til låven. “Er ikke dette en stor låve?”, lurte kongsdatteren på. “Da skulle du ha sett gården til faren min,” sa gutten. “Da merra ble gravid i det hun gikk inn døren, fikk hun ikke føll før hun nådde vinduene på den andre siden av låven.” Gutten fortalte videre: De skulle til kverna med mel. De trengte 100 hester som hver bar 100 tønner med korn. På vei til kverna, brakk en av hestene ryggen. Gutten tok et tre og stakk det igjennom hesten, hesten ble like fin. Ved mølla hadde gutten gått inn for å snakke med mølleren. Da han kom ut, hadde det vokst en gran på hesteryggen som nådde helt til himmelen. Gutten klatret opp til han nådde en dør. Han banket på og gikk inn og der inne satt det to kvinner og strikket. Han slo seg ned og tok en prat med dem. Da han skulle hjem, hadde hesten gått sin vei, så den ene kvinnen måtte heise han ned med garnet sitt. Men det da var ikke langt nok, han måtte hoppe resten og for rett igjennom et fjell. Inne i fjellet var det både byer og gårder. Han gikk til kongsgården der og siden han nå var blitt sulten gikk han inn på kjøkkenet. Der sto hans egen mor og kongsdatterens mor, dronningen og bakte. De begynte å krangle. Guttens mor slo til dronningen så lusa hennes for av henne.
“Der lyver du,” sa kongsdatteren, “moren min har ikke lus.”
Gutten fikk kongsdatteren.