Å lese mellom linjene er gjerne beskrevet på denne måten. «Å lese mellom linjene er å se på det som indirekte står skrevet eller som er underforstått. Teksten må da inneholde referanser til noe som er kjent for at vi skal forstå meningene som formidles. Et eksempel er: Han kastet inn håndkleet. Bokstavelig talt kan det bety at han kastet håndkleet fra seg. Men det kan også bety at han ga opp eller forlot sin stilling. Sammenhengen og vår kunnskap om det som beskrives, vil avgjøre hvordan vi oppfatter det som står skrevet.» (kilde her) Nå er ikke fortellingen om Hervor verken indirekte eller underforstått, den er bare ikke i fokus. Hervor er en overgang mellom helter. Likevel, for at jeg skal finne fram til materialet om Hervor, er jeg avhengig av en forkunnskap. Denne forkunnskapen er en blanding av min erfaring i hva jeg ønsker å formidle, hva som tiltrekker meg av informasjon fra teksten og den kunnskapen jeg allerede har om sagaer, norrøn diktning og lignende.
Sagamaterialet er komplekse tekster med et vell av historiske erfaringer. I en annen fortelling som folkeeventyr, kan jeg bruke allerede kjente grep for å innarbeide materiale, som å fortelle på tid for å finne strukturen. Det fungerer ikke når du må lese mellom linjene. Så mitt første grep er rett og slett å lese tekstene flere ganger mens jeg markerer ut med penn de delene som gir en brikke i det puslespillet jeg skal etter hvert sette sammen.
Bildet er fra en studenteksamen.
På onsdager vil jeg gå igjennom de stegene jeg tar for å nærme fortellingen om den kvinnelige krigeren.