Å fortelle for barn

Forestillingen Monstermyter for de minste er, som tittelen tilsier, beregnet på de minste barna. Og barn er jo like lite ensartet gruppe som voksne. Hvilke fortellinger som egner seg for barn er ofte vanskelig å svare på, fordi de har ulike smaker som andre lyttere. Men selv-følgelig har jeg noen fortellinger jeg vet barn liker godt og som nesten alltid slår igjennom.

Jeg har også noe elementer som jeg mener må være med når jeg forteller for barn.
Det ene er rytmer og regler. Min erfaring er at dette er med på å forsterke den performative relasjonen mellom meg som forteller og barna som lyttere. Jeg lager ikke en direkte delta-kende fortellerforestilling hvor barna er med på å endre plottet i fortellingen, men legger opp til at de kan være aktive gjennom regler og rytmer. Det som er fint med regler og ryt-mer, er at man bruker ikke så mye energi på å tolke fortellingen og situasjonen, men heller få energi gjennom å gjøre noe i fellesskap.

Det andre elementet har en lignende funksjon og det er utelatelse, altså å ikke alltid si alt helt ut, men skape åpninger hvor lytteren for eksempel kan fylle ut en setning. Dette fører til at lytteren er med på å eie fortellingen sammen med fortelleren.

Ingen av disse elementene er store kunstneriske eller kompliserte grep, men jeg me-ner likevel at de er grep som kan ha en effekt på fortellersituasjonen.