Jeg skriver en liten rapport fra Englandsturen i morgen og på søndag.
Fortellingen her er fra Vest – Afrika.
Det var engang en far som hadde to døtre. Ollè var sta og lunefull, mens Soyané var høflig og snill. En dag fikk deres far høre at sønnen til høvdingen i nabolandsbyen var på jakt etter en kone. Dette kunne være en passende mann for en av hans vakre døtre. Ollè ville dra allerede neste dag. Faren sa at dette var ikke måten å gjøre det på, men Ollè sto på sitt og dro av sted.
Etter å ha gått et stykke, traff hun tre jegere som bar på spyd og skjold. De ville gjerne gi henne noen råd og sa: ”Du vil møte en bøffel på din vei som ønsker å gi deg melk. Ta ikke imot for da vil brødet du baker til din fremtidige mann bli klumpete. Du vil møte en hare som soler seg og som ber deg om å slå deg sammen med den. Ikke gjør det, for da vil brødet du baker til din fremtidige mann brenne seg på utsiden og være rå på innsiden. Du vil møte en ung kvinne idet du går inn i landsbyen, vær høflig mot henne, ellers vil din fremtidige mann, skremme deg.” Ollè takket ikke engang for rådene og gikk videre.
Ganske riktig, ikke lenge etter traff hun på en bøffel. ”Kjære deg”, sa bøffelen, ”Er du ikke tørst? Drikk litt melk, det vil gjøre deg endra vakrere.” Ollè kunne ikke motstå fristelsen, så hun satte muggen til munnen og drakk store slurker begjærelig. Men jo mer hun drakk, jo mer tørst ble hun. Hun drakk til det var tomt, da kastet hun muggen fra seg og gikk videre.
Da hun hadde gått et stykke til, fikk hun høre noen rope: ”Ollè”. Nysgjerrig som hun var, fulgte hun stemmen som ropte og kom fram til en hare som lå i solen og solte seg. ”Ha ikke slik hastverk, Ollè. Men legg deg ved siden av meg og hold meg med selskap. Det vil gjøre deg godt!”, sa haren. Ja, Ollè følte seg faktisk trøtt, så hun la seg ved siden av haren. Men mens hun lå der tok hun til å fryse. Jo mer solen brant, jo kaldere ble hun. Tilslutt hutret hun slik at hun ikke holdt ut. Men reiste seg opp og løp videre.
Da hun omsider var fremme ved byen, traff hun på en ung vakker kvinne. Kvinnen hilste på Ollè, men Ollè hilste ikke tilbake. I stedet fnyste hun hånlig mot kvinnen: ”Du er nå min tjener, for jeg skal gifte meg med høvdingens sønn!” ”Nei, ikke din tjener, men din svigerinne.”, sa den unge kvinnen, ”Følg meg”. Den unge kvinnen ledet Ollè til huset og ba henne om lage brød til sin fremtidige mann. Ollè satte i gang. Raskt laget hun deig som hun kastet inn i ovnen. Men da hun tok ut brødet var det både klumpete og brent.
Ollè brydde seg ikke så mye om det. I stedet satte hun seg til å vente på sin fremtidige mann. Da kvelden kom, kunne Ollè høre skritt utenfor, døren ble langsomt åpnet. Ollè snudde seg og skrek av frykt. For der i døren fikk hun se en stor skremmende gorilla. Ollè sprang ut av huset og det forteste hun kunne hjem.
Nå når Ollè var hjemme, ville Soyané dra av sted. Tidlig neste morgen begav hun seg på vei. tur. Etter å ha gått et stykke, traff hun også de tre jegerne som bar på spyd og skjold. De ga henne rådene som de hadde gitt til hennes søster. Soyané takket for rådene og vandret videre.
Ikke lenge etter traff hun bøffelen. ”Kjære deg”, sa bøffelen, ”Er du ikke tørst? Drikk litt melk, det vil gjøre deg endra vakrere.” ”Takk skal du ha,” sa Soyané, ”Men det kan jeg ikke for jeg skal kanskje treffe min fremtidige mann.” Så gikk hun videre.
Da hun hadde gått et stykke til, fikk hun høre noen rope: ” Soyané”. Hun fulgte stemmen som ropte og kom fram til haren som lå i solen og solte seg. ”Ha ikke slik hastverk, Soyané. Men legg deg ved siden av meg og hold meg med selskap. Det vil gjøre deg godt!”, sa haren. ”Takk skal du ha. Men det kan jeg ikke for jeg skal kanskje treffe min fremtidige mann.” Så gikk hun videre.
Da hun omsider var fremme ved byen, traff Soyané på den ung vakker kvinnen. Kvinnen hilste på Soyané og Soyané hilste høflig tilbake. ”Følg meg”, sa kvinnen. Den unge kvinnen ledet Soyané til huset og ba henne om lage brød til sin fremtidige mann. Soyané satte i gang. Nøye og langsom laget hun brødet. Hun satte den i ovnen og da tiden var inne, tok hun ut et vakkert brød, som luktet godt.
Så satte Soyané seg til å vente på sin fremtidige mann. Da kvelden kom, hørte Soyané skritt utenfor, døren ble langsomt åpnet. Soyané snudde seg og der i døren fikk hun se en stor skremmende gorilla. Men Soyané ble sittende, og fremfor hennes øyne ble gorillaen til en ung vakker mann. Soyané ble gift med høvdingens sønn, for hun våget å se sin egen frykt.