Et norsk folkeeventyr
Her har jeg brukt flere varianter av fortellingen. Av en eller annen grunn er det mange som kvier seg for å fortelle denne fortellingen, hovedsakelig på grunn av kanibalismen på slutten av fortellingen.

Det var en gang en kone som så inderlig ønsket seg barn, men ingen fikk. En dag kinnet hun smør. Hun tok smøret og satte det i stuevinduet. Sola gløttet den dagen og traff smøret og der i vinduskarmen ble smøret til en gutt som fikk navnet smørball. Gutten vokste seg rundt og fet og rødlett. Et stykke unna bodde det en rise og en gygre og de hadde slik lyst på Smørball fordi han var en slik feit steik. En dag rusla risen av gårde med sekken på ryggen og ville hente Smørball.

Hjemme sto kona på kjøkkenet og inn kom Smørball løpende med øyne som sto i hårfestet og ropte: mor, mor, det kommer en stor fæl en, så stor at sol og måne skinner mellom føttene hans. Moren gjemte hun gutten i en tønne. Nå må du tie, ellers kommer risen og tar deg, sa hun. Ikke før hun hadde gjemt Smørball, før den digre risen kom inn i stua. Han hadde en nese som rakk i gulvet. Hau god dag, sa risen, er han smørball hjemme i dag, sa han. Nei han er ikke hjemme sa kjerringa. Hau, det var dumt det, jeg har et slikt fint gulleple å gi han. Da Smørball hørte det, kunne han ikke dy seg og sa: Her er jeg og kom fram fra tønna. Men da tok risen og stappet han i sekken sin og tuslet hjemover igjen.

Da han var kommet halvveis måtte han bort bak en busk og han la fra seg sekken. Smørball krøp ut av sekken og fylte sekken med stein og sprang hjem igjen.
Har du smørball?, sa gygra da risen kom hjem. Hau, ja, sa risen og tømte steinene på gulvet. Men da ble gygra så vondt at hun nesten sprang i filler.
Neste dag dro risen igjen for å hente Smørball. Denne gangen gjemte moren guttungen i skapet. Nå må du tie, ellers tar risen deg som i går, sa hun. Hau, goddag, sa risen. Er han smørball hjemme i dag? Nei, han er ikke hjemme, sa kjerringa. Hau, det var da dumt det, sa han. Jeg har så et fint gulleple jeg gjerne skulle ha gitt han.

Her er jeg, sa smørball, han kom krypende ut av skapet. Men da tok risen og stappa han i sekken sin og tusla av gårde med han hjemover. Da han var kommet halvveis, måtte han bort i hugget og smørball smatt ut av sekken og fylte den med mus or orm i stedet. Dermed sprang hjem igjen.

Har du smørball nå da, sa gygra da risen kom hjem. Hau, ja, sa risen og tømte sekken på gulvet så mus og ormer yrte og krydde. Da ble gygra så sint at hun nesten rev av seg håret og tredje dagen dro hun selv avsted. Moren tenkte at nå skulle hun gjemme han godt og gjemte han i brødskuffen. Nå ber jeg deg tie, ellers blir du tatt igjen, sa hun. Hau, god dag, sa gygra, hun var ikke bedre i målet hun enn mannen, er smørball hjemme i dag? Nei, det er ikke så vel at han er hjemme, sa kjerringa. Hau, det var dumt det, sa gygra. Jeg har et slikt fint gulleple å gi han.

Her er jeg, sa smørball og kom fram fra brødskuffen. Men da tok gygra og stappet han i sekken og tuslet hjemover. Da hun var kommet halvveis måtte hun bort et ærend. Hun satte fra seg sekken og Smørball tenkte da at han skulle smyge ut som de forrige gangene. Denne gangen hadde gygra bundet sekken sammen og så måtte smørball bli med til risegården. Har du smørball nå?, spurte risen. Hai, ja, sa gygra og tømte Smørball ut av sekken. Så gjemte de han i et skap og der skulle han fetes opp slik at han ble enda finere og feitere slakt. De borret et hull i skapet og der skulle han stikke fingeren sin ut innimellom så de fikk kjenne om han var feit nok. Men gutten fikk tak i en vissen gren og den stakk han ut. Hau, han er tørr som ved, sa risen. Vi må spare han. De sparte han i 8 dager og så skulle han stikke fingeren ut. Gutten stakk ut den visne. Hau, han er tørr som ved ennå, sa risen. Så fetet de han i åtte dager til. Da stakk gutten ut sin egen finger, for da skulle risedatteren kjenne på fingeren. Han er fet som flesk, sa datteren. Han er tagenedes. Risen og gygra dro til kirken og hun skulle stelle hjemme og lage til han Smørball for dem til de kom hjem igjen. Da hun skulle ta han ut av skapet, stange han henne over ende og slo henne i hjel. Han laget suppe på henne og satte det på bordet. Selv tok han kvernesteiner og dro de opp på loftet og la seg til å vente. Om en stund kom risen og gygra fra kirken. Her lukter smørball kjøtt, sa de. Her lukter møydatter kjøtt, sa smørball fra loftet. Så satte de seg ved bordet og skulle riktig godgjere deg. Smaker godt smørballkjøtt, sa de. Smaker godt møydatter kjøtt, sa smørball.

Hva er dette?, sa risen og steg opp etter stigen. Men da slapp Smørball den ene kvernsteinen og slo risen rent i hjel. Hau, hva er dette, sa gygra og satte oppetter stigen hun med. Da slapp smørball den andre kvernesteinen og slo henne straks i hjel. Så tok han alt gullet og sølvet i risegården og tuslet hjemover til moren sin

Comments

comments