Mannen bestemte seg for å ta hesten ut på en lang tur, dro ut av byen og red gjennom daler mot fjellene. Mannen nøt turen, han kikket seg omkring og snart var de oppe i fjellene. Brått så mannen at de var på vei mot en bratt klippe. Mannen fikk panikk og prøvde stoppe hesten, men til ingen nytte. Tvert imot, det virket som om hesten økte sin gange og satt over i trav. Mannen hadde helt glemt hva han skulle si for å stoppe hesten. Mannen forsto at hans tid var sannsynligvis kommet og i ren desperasjon begynte han å be. Rett ved klippens kant avsluttet han bønnen med «Amen» og hesten bråstoppet. Småsteiner raste nedover kanten og mannen kunne høre hvordan de traff bunnen langt der nede. Mannen fant fram et lommetørkle, tørket svetten av pannen, så opp og sa. «Takk Gud».
En mann bestemte seg for å kjøpe en hest, og dro til markedet. Der fant han en vakker hest og som stå ut til å være i god form. Etter at han har betalt selgeren summen, salte han opp hesten. Selgeren sa da: «Det er bare en liten ting. Hesten tilhørte tidligere en prest. Så for å få hesten til å gå, skal du si ‘Takk Gud’ og for å få den til å stoppe, må du si Amen.» Mannen syntes dette var en spennende liten kuriositet. Han satte seg på hesten og sa «Takk Gud» og hesten begynte sin gange.