Det var en konge. Han var bekymret. Så ble han bekymret for om folket i landsbyen var like bekymret som han selv. Dette bestemte han seg for å finne ut av. Han kledde seg som en tigger og vandret gjennom byen. Mot natten kom han til den fattige delen av byen. Der fikk han se en stusselig stue, mer som et skur. Innenfor kunne han høre at det var noen som sang. Kongen kikket gjennom det som var et vindu, men som manglet glass. På en kasse som fungerte som bord, lå det en brødskalk. På gulvet satt det en mann og så ille det så ut der inne, så lyste mannens ansikt opp hele rommet. «Hvorfor er denne mannen så lykkelig?», tenkte kongen. Den fattige mannen så det stå noen utenfor og inviterte kongen inn og delte brødskorpa med han.
«Hvorfor er du så lykkelig?», ville kongen vite.
“Det er en god dag!» sa den fattige. «I dag tjente jeg nok til å kjøpe meg dette brødet som jeg kan spise.» Den fattige mannen var skomaker.
“Men hva om du ikke tjener noe i morgen?”
«Det bekymrer jeg meg ikke over. Jeg har troa. Det ordner seg i morgen også!”
Kongen bestemte seg for å prøve ut mannens vilje til å tro det beste. Han dro hjem til sitt palass. Neste morgen vedtok kongen en ny lov om at man ikke fikk reparere sin sko. Folket i byen måtte kjøpe nye sko.”
Den fattige mannen kunne ikke utføre sitt arbeid. Han fikk se en kvinne bære vann. Da han ikke hadde noe å gjøre, tilbød han seg å hjelpe henne. Kona ga han en mynt og hele dagen bar han vann.
Den kvelden forkledte kongen seg på ny og dro til den fattige mannen. Den fattige ba kongen inn og delte brød og ost med han. Den fattige mannen smilte og fortalte kongen hva som hadde skjedd.
«Men hva om ingen ønsker at du bærer vann for dem i morgen?»
“Jeg bekymrer meg ikke over det! Jeg har troa. Alt vil bli bra!»
Dagen etter bestemte kongen at det å bære vann ville være ulovlig. Den fattige mannen hjalp en vedhugger og tjente nok til både brød, ost og vin.
Da kongen kom igjen, ble han forundret. Men igjen fikk han samme svar.
Dagen etter ga kongen ordre om at de som ikke hadde arbeid, måtte tjene som soldater. Soldatene fikk betalt en gang i måneden, så den fattige mannen hadde ikke penger til mat. Den fattige mannen tenkte: «Det er jo ikke krig. Det er fred og da trenger jeg ikke dette sverdet. Så han pantsatte sitt sverd og laget seg et tresverd som han erstattet sverdet med.
Dette fortalte han til kongen som nok en gang kom på besøk. «Men hva om du må bruke sverdet i morgen?»
«Det bekymrer jeg meg ikke over. Jeg har troa. Det kommer til å gå bra.»
Kongen ville ikke gi seg. Neste dag da den fattige mannen sto vakt, kom noen andre soldater med en mann. Denne hadde stjålet en melon fra kongens egen hage.
Soldatene sa til han: «Kongen gir ordre om at du skal henrette denne mannen med ditt sverd. »
Den fattige mannen tenkte seg om. Om han nektet ville han selv bli straffet. Men om han dro ut tresverdet ville han også bli straffet.
“Det kommer til å gå bra!” mumlet han til seg selv.
Folk hadde samlet seg for å se det hele og blant folket var den forkledde kongen. Den fattige mannen steg fram. Han løftet sine armer mot himmelen. «Vær velsignet den høye.” ropte han. «Om denne mannen virkelig er skyldig, skal jeg henrette han slik kongen ønsker. Men om han er uskyldig, måtte mitt sverd bli til et tresverd» Med det dro han opp tresverdet og folk gispet over mirakelet som hadde skjedde.
Kongen dro tilbake inn i palasset og kalte den fattige til seg. Der bød han den fattige på et måltid. Og slik gikk det til at han som hadde lite, men stor tro, ble kongens mest trofaste rådgiver.