Det var en gang noen fattigfolk som hadde et eneste barn, en sønn. De var meget fattige og de hadde lite å bite i og lite å brenne. Da gutten ble voksen, ville han ut i verden og prøve sin lykke, han ville ikke være hjemme som en byrde for sine foreldre. Han fikk litt niste i en pose og så trasket han i vei.
Da han hadde gått en stund traff han på en ravn. Hvor skal du reise, spurte ravnen. Jeg skal ut i verden og prøve lykken min, sa gutten. Foreldrene mine er fattige og jeg kan ikke bo hjemme lenger. Nå har jeg tenkt meg til kongsgården og høre om jeg kan få arbeid. Jeg kan bære ved og vann til kjøkkenet om ikke annet. Det er langt dit, sa ravnen, men om du hører på meg skal jeg hjelpe deg. Sett deg på ryggen min og jeg skal fly deg, det vil gå raskere enn om du går. Gutten så gjorde.
Ravnen fløy hele dagen og om kvelden kom de til et berg. Der stanset ravnen. Her bor søsteren min, sa han, og her skal du banke på og gå inn og be om hus for natten. Spør de om hvem som er med deg, skal du si villravnen, da får du hus. Du skal be de slakte en okse og kaste den til meg. I morgen når du resier, skal du be om å få den messingskledningen og det sverdet som henger bak døren.
Gutten gjorde som ravnen sa. Han banket på og berget åpnet seg og han gikk inn og spurte om han kunne få bli for natten. Er du alene?, spurte de der inne. Nei, villravnen er med meg, sa gutten, og jeg skulle be dere slakte en okse og kaste den ut til han.
Det gikk slik som villravnen hadde sagt. Han fikk hus og om morgenen da han skulle reise ba han om å få den messingkledningen og det sverdet som hang bak døren og det fikk han. Da han kom ut sto ravnen der. Gutten satte seg oppå ryggen hans og så bar det i vei. Ravnen fløy hele dagen og om kvelden kom de til et nytt fjell. Der stanset ravnen. Det gikk på samme vis som forrige kvelden. Her bor også en søster, sa ravnen, og du skal banke på og gå inn og be om hus for natten. Spør de hvem det er som er med deg, skal du si at det er villravnen, da får du hus. Og du skal be de slakte en okse og kaste den ut til meg. I morgen når du reiser, skal du be om å få den sølvkledningen og det sverdet som henger bak døren.
Gutten banket på og berget åpnet seg og han gikk inn og spurte om han kunne få være der om natten. Er du alene?, spurte de. Nei, villravnen er med meg, sa gutten og jeg skulle be dere slakte en okse og kaste den til han. Det gikk slik som villravnen hadde sagt her også. Han fikk være der og om morgenen da han skulle reise, ba han om å få den sølvkledningen og det sverdet som hang bak døren og det fikk han. Da han kom ut sto ravnen der og gutten satte seg på ryggen hans og så bar det i vei igjen.
Ravnen fløy hele dagen og om kvelden kom de til et nytt berg. Der stanset ravnen igjen. Her bor enda en søster av meg, sa han og her skal du banke på og gå inn og be om hus for natten. Spør de om hvem som er med deg, skal du si villravnen. Da får du bli og du skal be dem slakte en okse og kaste den til meg. I morgen når du reiser skal du be om å få gullkledningen som henger bak døren. Nå gikk det slik som de forrige gangene. Gutten banket på, fikk hus. De slaktet okse som ble kastet til ravnen og tidlig neste morgen fikk han gullkledningen.
Da han kom ut om morgenen, sto ravnen der. Gutten satte seg på ryggen og så bar det videre. Ravnen fløy hele den dagen også, og om kvelden kom de til et nytt fjell. Det berget lå tett ved kongsgården. Her er mitt hjem, sa ravnen. Nå skal du være her i natt; men i morgen skal du gå til kongsgården og høre etter arbeid. Dagen etter gikk gutten til kongsgården og spurte om han kunne få arbeid der. De hadde ikke bruk for han, men han skulle få bli. Han kunne bære vann og ved til kjøkkenet.
I kongsgården var det stor sorg. Kongen hadde tre døtre, men nå var det tre bergtroll som hadde truet med å tyne hele riket om de ikke fikk hver sin prinsesse. Kongen var nødt til å love dette. Bergtrollene hadde selv fastsatt tid og sted for når de ville hente prinsessene. Nå var det bare noen dager til den eldste skulle reise. Kongen hadde lovet at den som kunne frelse prinsessen, skulle få henne og sju hundre daler til. En fin herremann hadde sagt han skulle prøve å frelse henne.
Kvelden før de skulle reise for å møte trollet, gikk gutten til villravnen og fortalte hvordan det sto til. Du skal prøve å redde prinsessen, sa ravnen. I morgen når de har reist skal du komme til meg og kle på deg messingkledningen og ta sverdet og springe en snarvei og stille deg opp ved veien der de kjører forbi. Når de kommer skal du spørre om du kan være med.
Om morgenen da prinsessen og herremannen kjørte hjemmefra, var gutten i kjøkkenet, men straks de hadde reist, gjorde han slik som villravnen hadde sagt. Han skyndte seg og tok på seg messingkledningen og tok sverdet med og sprang en snarvei og stilte seg ved veien. Da prinsessen og herremannen kom, spurte gutten om han kunne få være med. De hadde ikke bruk for han, men siden han var så pent kledd, skulle han få være kusk, sa prinsessen.
Da det var framme, kom trollet. Det var svært stort og digert og hadde tre hoder. Han som skulle frelse prinsessen ble så redd at han sprang av gårde og gjemte seg straks han så det. Vil du sloss, spurte trollet. Jeg vil gjerne prøve, sa gutten. Vil du være tung som bly eller lett som fjør?, sa trollet. Lett som fjære, sa gutten. Så hugg trollet etter gutten, men han var lett som en fjær og fløy i lufta for hvert hugg. Og for hver gang han var i lufta hugg han et hode av trollet og tilslutt av alle hodene avhugget.
De kjørte hjemover og nå måtte den fine herremannen være kusk. På veien hjemover ba prinsessen gutten legge hodet sitt i fanget hennes og hvile seg. Han så gjorde. Da tok hun en gullring med navnet sitt i og knyttet det fast i håret hans. Da de kom til det stedet de hadde plukket opp gutten forlot han dem. Han sprang til villravnens hjem og tok av seg messingkledningen og sverdet og sprang så til kongsgården.
Da prinsessen og herremannen kom fram, sto gutten på kjøkkenet som før. Herremannen fortalte at det var han som hadde berget prinsessen og han ble godt mottatt som man kan forvente.
Men sorgen var nesten like stor fortsatt i kongsgården. Det var bare noen få dager til den andre prinsessen skulle reise. Konge lovet at den som kunne frelse prinsessen, skulle få henne og sju hundre daler. En annen fin herremann hadde tilbudt seg å prøve. Kvelden før de skulle reise for å møte trollet, gikk gutten til villravnen og fortalte hvordan det sto til. Du skal friste å redde denne kongsdatteren også, sa ravnen. I morgen når de har resit skal du komme til meg og ta på deg sølvkledningen og ta sverdet. Så skal du springe en snarvei og stille deg ved veien der de kjører forbi og spørre om du kan få være med.
Om morgenen da kongsdatteren og herremannen kjørte hjemmefra var gutten på kjøkkenet, men straks de hadde reist, sprang han hjem til villravnen og tok på seg sølvkledningen og tok sverdet og sprang en snarvei og stilte seg ved den veien de kom kjørende. Da de kom spurte gutten om han kunne få være med. De hadde ikke bruk for han, men siden han var så fint kledd skulle han være kusk for dem, sa kongsdatteren.
Da de var vel framme, kom trollet. Det var mye større og digrere enn det andre, og det hadde fem hoder. Den som skulle frelse prinsessen ble så redd at han sprang og gjemte seg straks han så det. Vil du sloss, sa trollet. Jeg vil prøve sa gutten. Vil du være lett som fjær eller tung som bly, sa trollet. Lett som fjær, sa gutten. Så hugg trollet etter gutten, men han var lett som en fjær og føk i lufta for hvert hugg. Men for hvert gang han var i lufta, hugg han et hode av trollet til alle fem hoder var avhuggne. De kjørte så hjemover, men lot den fine herremannen være kusk.
På hjemveien ba prinsessen gutten legge hodet i fanget hennes og hvile seg. Han så gjorde. Da tok hun en gullring med navnet sitt og knøt det fast i håret hans. Da de så kom hjem til den plassen der gutten var kommet til dem, forlot han dem. Hans sprang til villravnens hus og la fra seg sølvkledningen og sverdet og sprang så til kongsgården. Da prinsessen og herremannen kom sto gutten på kjøkkenet som før. Herremannen fortalte at det var han som hadde berget kongsdatteren, og han ble like godt mottatt han som den andre.
Men fortsatt var det sorg i kongsgården. Det var bare noen dager til den yngste prinsessen skulle reise. Kongen hadde lovt det samme som før. Den som kunne frelse prinsessen skulle få både henne og syv hundre daler. En annen fin herremann hadde nå tilbudt seg å prøve. Kvelden før de skulle reise og møte trollet, gikk gutten til villravnen for å fortelle hvordan det sto til, men villravnen var ikke hjemme.
Om morgenen da prinsessen og herremannen kjørte hjemmefra, var gutten på kjøkkenet. Men straks de hadde dratt, sprang han til villravnens hjem. Villravnen var fortsatt ikke hjemme. Gutten ville ta gullkledningen, men siden ravnen ikke var hjemme og ikke hadde sagt noe, turde han ikke. Han tok da sølvkledningen og sverdet som hørte til og sprang snarveien og stelte seg langs veien der prinsessen og herremannen skulle kjøre langs.
Da de kom spurte gutten om han kunne få være med. De hadde nok ikke bruk for han, men siden han var så pent kledd kunne han få være kusk, sa prinsessen. Da de var vel framkommet, kom trollet. Det var mye større og digrere enn de andre og det hadde syv hoder. Han som skulle berge prinsessen var så redd at han sprang og gjemte seg straks han så det. Vil du kjempe, spurte trollet. Jeg vil prøve, svarte gutten. Vil du være tung som bly eller lett som fjær, sa trollet. Lett som fjær, sa gutten.
Så hugget trollet etter gutten, men han var lett som fjær og føk i været for hvert hugg. For hver gang han var i lufta hugg han et hode av trollet. Han hugg fem hoder av trollet, men for hvert hode han hugget av, kom det straks et nytt i stedet, så trollet hadde stadig to hoder. Gutten ble tilslutt så trett og utmattet at han måtte stoppe og trollet reiste av gårde med prinsessen.
Nå ble det større sorg i kongsgården enn det noen gang hadde vært og kongen lovet at den som kunne hente prinsessen tilbake skulle få både henne og det halve kongeriket mens han levde og hele riket etter hans død. En gild herremann ville prøve.
Gutten gikk til villravnen og fortalte hvordan det hadde gått og hvordan det nå sto til i kongsgården. Ravnen var sint fordi han ikke hadde tatt gullkledningen. Nå får du prøve å hente prinsessen, sa han. I morgen når den andre har reist skal du komme til meg og ta på deg gullkledningen og ta sverdet og springe snarveien og stille deg ved veien der herremannen kjører framfor, så skal du spørre om du kan få være med.
Om morgenen da herremannen kjørte fra kongsgården sto gutten på kjøkkenet, men straks han hadde reist, sprang han til hjemmet til ravnen, kledde på seg gullkledningen og tok sverdet med og sprang en snarvei og stilte seg ved veien der herremannen skulle kjøre forbi. Da han kom, spurte gutten om han skulle få være med. Han hadde nok ikke bruk for han, men han var da så pent kledd at han skulle få være kusk.
Så kjørte de både langt og lenge og tilslutt kom de til det berget der trollet bodde. Der drev de på å brygget og bakte og stelte til bryllup for trollet ville gifte seg med prinsessen og nå var det bare et par dager til brylluppet skulle stå. Gutten ville straks inn, men det skulle han ikke få. De som holdt vakt ved døra ville ikke slippe han inn. Trollet hadde forbudt dem å slippe noen inn og ”kommer du inn, så slår det deg i hjel med et slag, sa de. Det skal jeg nok selv passe på, sa gutten, slipp meg bare inn.
I det samme kom prinsessen. Hun hadde hørt kristenfolk snakke og hun kom straks og åpnet. Da gutten kom inn sov trollet. Det hadde nå fått tilbake alle hodene sine, det hadde syv som før. Etter en stund våknet det. Vil du sloss?, sa det. Jeg vil prøve, sa gutten. Vil du være tung som bly eller lett som fjær? Lett som fjær, sa gutten. Så hugg trollet etter gutten, men han var lett som fjær og føk i lufta for hvert hugg og hver gang han var i lufta hugg han et hode av trollet til alle syv hoder var av.
Herremannen som hadde tatt på seg å hente prinsessen tilbake sto utenfor hele tiden. Har turde ikke å gå inn. Nå tok gutten prinsessen og så mye gull og sølv han kunne få med seg og kjørte hjem igjen. Denne gangen var det herremannen som var kusk. På hjemveien ba prinsessen gutten legge hodet ned i fanget hennes og hvile seg. Han så gjorde. Da tok hun en gullring med navnet sitt og knøt den fast i håret hans. Da de var kommet dit gutten kom på, forlot han dem. Han sprang til villravnens hjem og tok av seg gullkledningen og sverdet og sprang til kongsgården. Da prinsesen og herremannen kom sto gutten i kjøkkenet.
Herremannen sa at det var han som hadde frelst prinsessen og han ble godt mottatt som en kunne vente.
Nå ble det stor glede i kongsgården. Kongen holdt tre gilder, ett for hver prinsesse. Det skulle være feststemning, men prinsessene var ikke i godlage. Gutten gikk til villravnen og fortalte hva som skulle hende i kongsgården og ravnen fortalte hva gutten nå skulle gjøre.
Ved det første gildet kom det en messsingkledt kar og spurte om han kunne få komme inn. De hadde ikke lyst til å ha fremmedfolk på festen, men da kongen fikk høre at han var kledd i messing, skulle han få komme inn. Straks han kom inn og den eldste prinsessen fikk se han, sa hun: Her kommer den som reddet meg, jeg gjemte gullringen min i håret hans. De lette og fant ringen. Da festen var over reiste han og ingen visste hvem det var.
Ved det andre gildet kom det en i sølvkledning og spurte om han kunne få komme inn. De hadde ikke lyst på å ha fremmedfolk i dette gildet heller, men da kongen hørte at han hadde sølvklede skulle han få komme inn. Det var ikke hver dag det kom slik gilde folk i kongsgården som hadde råd til å kledt i sølv. Straks han kom inn og den andre prinsessen fikk se han, sa hun: Her kommer han som frelste meg, jeg gjømte gullringen min i håret hans. De lette og fant ringen. Da gildet var over, reiste han seg og forsvant og ingen visste hvem han var.
Ved en tredje festen kom det en kledd i gull og han slapp rett inn. Straks den yngste prinsessen fikk se han, sa hun: Her kommer han som frelste meg, jeg gjemte gullringen min i håret hans. De lette og fant ringen. Han kledde nå av seg alle tre kledningene, først gullkledningen, så sølvkledningen og så messingkledningen og sto tilslutt i kjøkkenklærne sine. Da kjente de han igjen.
De tre herremennene som hadde løyet måtte forlate landet for godt og gutten kunne velge mellom de tre prinsessene. Han tok den yngste. De feiret bryllup både lenge og vel og senere var jeg ikke lenger med dem.