I Vinje dro en mann avgårde til kirke for å ta en titt på heksene. Med seg hadde han en torvtue til å ha på hodet, så ikke heksene skulle få syn på ham. Ved midnatt kom 3 hekser på sopelimene sine og gav seg til å skrape rust og irr av kirkeklokka og alle lysstakene. Mannen ble så ivrig at han mistet torvtua på hodet. Dermed fikk heksene øye på ham, og omringet ham med hoggende hender, som om de ville ete ham opp.
Da fikk han se hvem de var. Den ene var hans mor, den andre prestekona og den tredje en «fin» dame fra nabobygda. De var eitrande sinna, og hans mor var verst. Hun satte fingrene
i hvert av nesebora hans og ville henge ham ut av en glugg i kirketårnet.
Men han lovde å aldri fortelle en levende sjel hva han hadde sett, så de slapp ham. Påskemorgen gikk han til trosmesse. Ved kirken var bygdens folk samlet og da han så presten komme, stilte han seg foran en gravsten og begynnte å snakke til den: » Du er bare en sten, så deg kan jeg fortelle alt.» Så fortalte han alt, så både prest og menighet hørte hva han sa.
Heksenes makt var stor påskeaften og natt. Og de som ikke tok forholdsregler mot heksene, kunne få svi for det. Folk verget seg ved å legge stål over dørene, i sengen, i fjøset og i stallen. Og ville du vite hvem av nabokjerringene som var heks, hentet du et nylagt egg påskeaftensmorgen, puttet det i lommen og gikk til kirken, stilte deg på kirketrappen og såg
gjennom egget mens solen skinte. Da såg du uten vanskeligheter hvilke kvinner i menigheten som var heks.