I en skog bodde det en mann og kone som hadde en sønn og en datter. En kveld kokte kjerringa grøt, mannen ønsket å skrape gryta. Det fikk han ikke lov til, for kona ville gjøre det selv. Men mannen tok gryta og løp på dør, kona løp etter med øsen i hånda. Så var det ingen som så noe mer til dem.
Gutten og jenta ble alene igjen og hadde ikke noe annet valg enn å dele arven seg imellom. Det eneste so var igjen var en ku og en katt. Katten sa til jenta: ta meg og det skal gå deg godt.
Hjemme var det ensomt, for å få tiden til å gå, bestemte jenta og katten at de skulle reise ut i verden. De vandret til de kom nær en kongsgård. Da stoppet katten ved et tre og sa: Kle deg naken, klatre opp i treet og vent der til jeg kommer tilbake.
Katten sprang til kongsgården og fortalte at det satt en røvet kongsdatter opp i et tre like ved. Folkene på gården var da ikke sene om å hente jenta og få på henne staselige klær.
Dronningen var i tvil om dette virkelig var en kongsdatter. Hun la et strå under en rekke madrasser der jenta skulle ligge. Katten fikk med seg dette og fortalte jenta hvordan hun skulle oppføre seg.
Tidlig neste morgen, spurte dronningen jenta om hvordan hun hadde sovet. Åhh, sa jenta, jeg har ikke fått mye søvn i natt, det var som om jeg på en trestokk. Ja, da var nok jenta en kongsdatter når hun var så fintfølende.
De tok godt vare på henne, ga henne de vakreste klær som hun bar med stolthet. Selv når det regnet ute, løftet hun ikke på kjolen som andre. Hun gikk rak i ryggen som en brud.
Kongssønnen på gården likte henne godt. De tilbrakte mye tid sammen. En dag da de satt på en høyde og snakket sammen, kom mannen med gryta og kjerringa med øsa løpende forbi. Jenta kunne ikke annet enn å begynne å le.
Hvorfor ler du?, ville kongssønnen vite. Åh, svarte jenta, jeg kom til å tenke på noe som skjedde hjemme på gullslottet mitt. Bor du i et gullslott? Det vil jeg se! Det kan du vel, sa jenta.
Tidlig neste morgen, vandret de avgårde. Katten løp i forveien. Da de hadde gått et stykke, fikk de se store flokker med sauer. Hvem eier så vakre sauer, spurte kongssønnen. De som gjette sauene svarte at det var det kongsdatteren i gullslottet som gjorde.
De gikk videre og nå kom de til flokker med kyr. Kongssønnen spurte igjen hvem som eide dem og fikk igjen vite at det var kongsdatteren i gullslottet. Videre på veien fikk de se vakre hester, disse eide også kongsdatteren i gullslottet.
Katten hadde i forveien løpt til slottet, hvor et stort troll bodde, men dette var ikke hjemme. Katten ba folkene på slottet om å male henne til mel, kna henne til deig, bake henne til brød og sette henne til heving innenfor døren.
Da trollet kom, hadde deigen est seg så stor at trollet kom ikke inn. Trollet ble så sint at det sprakk og dermed var forbannelsen brutt. Katten ble til seg selv, en vakker dronning.
Jenta og kongssønnen var nå kommet til hagen som omga slottet. De vandret lenge igjennom hagen før de omsider nådde slottet. Og det sto dronningen i døren og tok dem vel i mot. Der likte de seg så godt at de ble boende.