(Finland)
Bjørnen pleide å spise opp en bondens rug. Den tok alltid den samme veien til rugåkeren. Bonden laget en felle i veien. Da bjørnen kom gående om natten, satt han fast i fellen. Bjørnen hoppet og skrek, så fella gikk i stykker, så vendte han seg mot bonden, for å spise han opp. Mannen sa: ”Jeg lar deg ikke spise meg, vi må finne rettferdighet, og se hvem av oss som tar feil.” De gikk igjennom skogen og traff på en rev. ”Døm for oss”, sa mannen. ”Hva er galt?”, spurte reven. Bjørnen sa da: ”Denne mannen laget en felle, slik at jeg holdt på å dø i den, men jeg kom meg løs og ville spise han opp.”. Da sa reven: ”Vi kan ikke dømme slik stående. Du bjørn får sette deg på den tuen over der, og du mann på den tuen, og jeg setter meg på denne tuen.” Da det var gjort sa reven, ”Nei, på denne måten kan man ikke undersøke saken. Vi må dra og studere stedet, for å se hvem som tar feil.” Så dro de av sted til rugåkeren. Vel fremme, sa reven: ”Bonde, vis meg hvor bjørnen har spist din rug.” Og mannen viste han den. ”Ja, du har virkelig spist mye rug, og ødelagt i åkeren.” Bjørnen sa: «Da går vi og ser på dødsfellen.” Reven sa: ”Bonde, vis meg fellen, så jeg får de den er.” Det gjorde mannen. Reven sa til bjørnen: ”Vis meg hvordan du gjorde det da du gikk i fellen.” Bjørnen gikk i fellen og satt fast. Da ropte reven til bonden: ”Slå han i hodet, slå han i hodet. Gi meg kjøttet, så kan du ta skinnet!” Og det slik ble det!

Comments

comments