Gekko var opprørt og sint. Det var helt umulig for han å sove. Han gikk til høvdingen i landsbyen for å klage. «Hele natten igjennom,» sa han, «driver ildfluen og lyser i øynene mine og jeg får ikke sove!» Gekko klaget så høylytt at snart var alle våkne.
Landsbyhøvdingen beordret straks ildfluen til å komme for å forklare hvorfor han holdt gekkoen våken. Ildfluen kom og forsvarte seg med å si: «Det er hakkespetten som hakk, hakk, hakker hele natten. Jeg trodde han ville sende ut en melding for å samle oss til et møte, så jeg lyste for å sende meldingen videre.»
Landsbyhøvdingen gikk da for å finne hakkespetten. «Hakkespett», sa han, «hvorfor driver du å hakk, hakk, hakker hele tiden? Ildfluen tror du kaller inn til møte og lyser rett i øynene på gekko så han ikke får sove. Nå holder han oss alle våkne med sine klager. Vi ønsker alle å sove videre.»
Hakkespetten svarte: «Jeg sender ut melding ja. Jeg hørte frosken kvekke og kvekke og jeg var sikker på at han advarte oss om et jordskjelv. Da måtte jeg sende ut melding slik at alle fikk vite det!»
Landsbyhøvdingen gikk for å finne frosken. «Frosk,» sa han. «er du nødt til å kvekk, kvekke hele tiden? Hakkespett tror du varsler om jordskjelv, så han hakk, hakk, hakker hele tiden. Ildfluen tror det kalles inn til møte og lyser rett i øynene på gekko så han ikke får sove. Nå holder han oss alle våkne med sine klager. Vi ønsker alle å sove videre.»
«Jeg protesterer mot billen,» sa frosken. «Jeg så han vugge nedover veien bærende på en klump med dritt. Han burde ikke få lov til å skitne veien slik – så jeg protesterer. »
Landsbyhøvdingen gikk til billen. «Er du nød til å bære rundt på dritt, så frosken må kvekk, kvekke hele tiden? Hakkespett hakk, hakk, hakker hele tiden. Ildfluen tror det kalles inn til møte og lyser rett i øynene på gekko så han ikke får sove. Nå holder han oss alle våkne med sine klager. Vi ønsker alle å sove videre.»
«Åh, kjære,» sa billen. «Jeg prøvde bare å rydde opp etter vannbøffelen. Han bæsjet midt i veien, og jeg trodde det var min plikt å rydde opp etter den.»
Landsbyhøvdingen gikk til vannbøffelen. «Hvorfor bæsjer du midt i veien? Billen synes det er hans plikt til å rydde det opp. Så frosken må kvekk, kvekke hele tiden? Hakkespett hakk, hakk, hakker hele tiden. Ildfluen tror det kalles inn til møte og lyser rett i øynene på gekko så han ikke får sove. Nå holder han oss alle våkne med sine klager. Vi ønsker alle å sove videre.»
«Ooom!» stønnet vannbøffelen. «Jeg prøvde bare å reparere veien. Regn vasket bort steinene og laget store hull i veien, og jeg bestemte meg for å fylle dem igjen. »
Landsbyhøvdingen tok kontakt med regnet. «Regn,» sa han. «Hvorfor vasker du deg bort steinene og laget store hull i veien? Vannbøffelen fyller dem igjen med dritt. Billen synes det er hans plikt til å rydde det opp. Så frosken må kvekk, kvekke hele tiden? Hakkespett hakk, hakk, hakker hele tiden. Ildfluen tror det kalles inn til møte og lyser rett i øynene på gekko så han ikke får sove. Nå holder han oss alle våkne med sine klager. Vi ønsker alle å sove videre.»
«Jeg forstår ikke hva som er problemet?,» sa Regn. «Jeg regner fordi gekko klager. Hvis jeg ikke kommer og fyller noen hull med vann, vil det ikke være mygg, og uten mygg, vil gekkoen sulte. Hvorfor ber du ikke gekko å slutte med å klage.»
Landsbyhøvdingen gikk tilbake til gekko. «Gekko,» sa han. «Vi har alle våre gjøremål i livet. Dyrene prøver hardt å gjøre det de tror er riktig. Hvis jeg stopper dem fra å gjøre det som
deres natur forteller dem å gjøre, vil noe mye verre enn å være våken skje med deg. Gå hjem og gjem deg i et hjørne hvor ildfluas lys ikke kan plage deg. Og la oss alle få sove!»