Det var vinter og en liten fugl var iskald. Den falt ned i en stor eng og ble liggende. Mens den lå der kom det en ku og slapp en kuruke rett ned på fuglen. Den frosne fuglen kjente varmen fra skitten og livnet til og begynte å kvitre.
En katt hørte fuglens kvitter. Den fulgte lyden og fant fuglen i kumøkka. Katten gravde ut fuglen og åt den opp.
Moralen i denne fortellingen er:
Ikke alle som kaster dritt på deg er din fiende. Ikke alle som får deg ut av dritten er din venn. Og befinner du deg i dritten, hold munn.