Jeg har vært i Danmark og dermed gått glipp av fenomenet ”mommy makeover”, det vil si mødre som får et behov for å fikse seg selv etter å ha satt en til flere borgere til verden. Nok en skrape i det som er menneskelig skal bøtes på. Strekkmerker og hengende hud gjør ulykkelig og endorfiner strømmer ut av et snitt laget med en skarp skalpell. Alderdom er i ferd med å bli en særegen raritet.
Jeg har alltid trodd det var naturlig å ikke ligne sin mor, kanskje det bare er meg. Men når mor ønsker å ligne datter, hvem skal da datteren ta avstand fra i sin søken etter seg selv?