50 år som væren, 20 år som forteller og 8 år som en avatar

Tenk at jeg blir femti år i år, i april. Det er på tide å erkjenne det. Speilene blir bare mindre og mindre for alderdommen legger ikke akkurat skjul på seg selv. Femti år og jeg føler meg eksepsjonelt uetablert sosialt, materielt og intellektuelt. Takk gudene (om noen skal takkes) for at jeg ennå har mye å lære. Jeg synes selv at jeg er en umoden femtiåring ”to be”, dette gjelder både i erfaring, opplevelse, politikk og kunnskap. Jeg er enkel, enkel i hodet – ikke dum, men ikke komplisert og lite spennende. Det ligger ikke akkurat en Greta Garbo skygge over meg.

Men faktumet er der og synes, spesielt når jeg går ut på glattisen, da stavrer jeg avgårde i frykt for å falle (i dag var det faktisk en som tilbød meg plassen sin på bussen, for en fornærmelse!), at jeg står nærmere døden enn livet. Jeg har kortere vei framfor meg en etter meg. Jeg har ikke tenkt å stresse det uunngåelige faktum og om noen imellomtiden skulle kunne manifestere Idunns epler i det virkelige liv, så er det ikke sikkert jeg ønsker å smake et.

Uansett april er måneden og det skal feires. Ikke nødvendigvis at jeg er femti år, men at jeg har fortalt for penger i tjue år. Mitt første oppdrag var en barnedåp hvor jeg fortalte om gudinnen Aurora, barnets navn. Og om jeg ikke har lært så mye om livet generelt, kan jeg ihvertfall mye om den muntlige fortellingen. All min kunnskapstørst og livsbejaing har blitt lagt inn i å kunne mest mulig om dette, på bekostning av resten av livet. Jeg angrer ikke. De verdener fortellingen har brakt meg til er opplevd som om de faktisk var. Hvilke karakterer har jeg ikke truffet, og hvilke landskap har jeg ikke tuslet langt og lengre enn langt! Det eventyrlige livet kan jeg ikke være foruten.

Og for å ytterligere understreke denne mulighetens verden, kan jeg også feire åtte år som avatar. Ikke et rundt tall, men hvorfor stoppe ved virkeligheten, la meg også feire denne gråsone tilstanden hvor det kun er ens mentale tilstand og et dårlig internett som setter grenser for hva man kan gjøre. Hennes blikk, altså avatarens, på meg, er tomt, men likevel en refleksjon av hvilke drømmer jeg er laget av.

Dette skal da feires med ”døden” som veileder og guide. Det vil si fortellinger om den humoristiske, vennlige og rettferdige døden. April er måneden du velger, for du hjertelig velkommen til en virkelig fiktiv stue, hvor du kan få te og kake og snakke og lytte.