”There is nothing more pleasing and glorious in the world, O my noble women, than hearken to the deeds of others; and not without reason did Aristoteles, that great philosopher, place man’s greatest happiness in listening to pretty stories, since in hearkening to them care and gloom vanish, and life is lengthened”.

Dette er ordene til prins Thadeus, han har samlet en rekke kvinnelige fortellere fordi hans kone har blitt truffet av et begjær etter å høre fortellinger. Det er hele foregår i boken Pentamerone – en bok som også bør tilhøre en fortellers bibliotek.

Boken jeg har, fant jeg på et antikvariat i London og er skrevet av italienske Giambattista Basile, fortellingene har tydelige folkelige motiver som vi gjenkjenner i norske folkeeventyr, men her er de satt inn i en rammefortelling. Dette er en av grunnene til at boken er verdt å lese – dens konstruksjon. Den ligner i sin setting på Decameronen i den forstand at en gruppe mennesker sitter samlet for å fortelle historier. Det foregår over 5 dager, derav tittelen på boken (som for øvrig ikke var orginaltittelen).

Rammefortellingen er et eventyr i seg selv, en ung kvinne får en forbannelse over seg som gjør at hun kun kan gifte seg med en bestem ung mann som hun må frelse. Dette er prins Thadeus. Hun klarer det nesten, men sovner og en tjener (slave) overtar i hennes sted og frigjør Thadeus og gifter seg med han. Vår heltinne gir ikke opp og klarer på en finurlig måte å vekke konens begjær etter å høre fortellinger. Derfor er en rekke kvinner samlet, også heltinnen, for å fortelle historier. Den siste fortellingen som blir fortalt er heltinnens egen fortelling.

Bildene og stemningen er fylt til randen med overflod av barokk, et forråd med metaforer i overdådig ornamentikk og med en konge i enhver gate.

En av mine favorittfortellinger i boken, er fortellingen om to gamle søstere, som klarer å lure en ung konge. Den unge kongen er fylt med begjær og tar en av de gamle søstrene til kone – usett. Beskrivelsen av kongens møte med sin kone i mørke, i sengen, er fornøyelig: ”he marvelled with exceeding marvel, but kept silence, so as to be better assured of the case; and forced himself to do that for which he had no more desire, and entered this pig-stye whilst he believed he would enter the coast of Posillaco; and sailed with a fishing smack, when he believed himself on board a galley.”

God appetitt!

Comments

comments