Det finnes flere eksempler på hvordan det traderte materialet egentlig ikke har villet vedkjenne seg en slik protagonist i sine fortellinger. For ikke å snakke om fraværet i skapelsesmyter. I dag vet vi at det feminine er rent nødvendig for at en ny skapning skal kunne tilblives, men akk ikke tidligere, en kvinnelig gudinne var om nødvendig en fotnote.
Tilbake til de kvinnelige krigerne. Utfall av deres rolle var som oftest ikke heldig, utover at en kriger rolle faktisk i seg selv ikke er et heldig valg for den som ønsker å innhente en pensjon i form av etterkommere. Men en kvinnelig kriger, ble ikke bekjempet fordi hun var kriger, som en kriger drept i kamp, nei hun skulle temmes tilbake til sin kvinnelige rolle og om ikke dette gikk, vanæres på det verste. Se på valkyrjen Brynhilde, hun ble først redusert til ”vanlig” dødelig kvinne i dyp kjærlighetssorg, videre til en Tornerose som kun kan vekkes av et kyss fra en ikke hvem som helst prins. Amasone krigeren Hippolyta ble tvunget inn i ekteskap med Tesevs. Hun ”slapp fri” etter å ha satt deres sønn til verden, men redusert til et par setninger, bare for å ende hennes historie.
Det finnes verre eksempler – en legende forteller at omskjæring av kvinner har sin base i en bestemt kvinnelig kriger – Arawello. Hun skal ha vært et grusomt overhode, så for å unngå en slik matriark for all framtid, ble omskjæring innført.
I 1001 natt fortelles det om en kongsdatter som var uslåelig i krigerske idretter. En kongssønn kan ikke tåle å seg slått, så en nedverdigende hevn blir gjennomført – først ved at han voldtar henne. Deretter er hennes eneste valg å bli hans kone.
Til syvende og sist er det vel med kvinnelige krigere som andre kvinner i fortellinger og historien, de var ikke verdt blekket.