Det er fantastisk å komme over en bok som er solid forankret i forskning og som reflekterer godt rundt ulike betydningsfulle emner som minne, temporalitet og ”plot”. Begrepene skiller seg noe hva vi er vant til innenfor den muntlige fortellingen, og en del av teoriene er relatert til den skriftlige fortellingen. Det er heller ikke negativt at det kommer fra en dansk forfatter, som tydeligvis er anerkjent innenfor narratologi miljøet. Horsdals utgangspunkt er intervju av informanter for å hente fram deres livsfortellinger. Så her vanker det også tips til hvordan du foretar intervjuer.
Det er spesielt delene som tar for seg temporalitet og minne som er interessante. Temporalitet kommer av at vi konkret beveger oss fra rom til rom og sted til sted. En fortelling beveger seg i et tidsrom mellom begynnelse og slutt. Denne følelsen av bevegelse av tid, kan relateres til at vi er skapninger i bevegelse: ”Our physical and perceived experiences of movements in space, and our experiences of moving from one place to another, from a point of departure to a destination ../(..)/.. makes up the embodied foundation for our cognitive understanding of the temporal space of time and, thus, of the format of narrative.” (s.12) Vi har erfaring i at en lenger distanse tar lenger tid å gå enn en kort. Ikke bare har vi en fysisk erfaring av ”tidsrom”, vi er heller ikke bundet av ”her og nå”. Vi kan forestille oss fortiden og tenke oss til framtiden. Å skape en sammenheng mellom fortid, nåtid og framtid er en narrativ kompetanse vi lærer tidlig.
Vårt minne er delt i to kategorier ”implicit” og ”explicit”. ”Explicit” minne er det vi bevisst bruker, når vi lærer. Den andre kategorien har vi ingen bevissthet rundt, det er som om vår hjerne skanner mer enn det vi bevisst erfarer. Om du f. eks en gang ble bitt av en hund, uten at du erindrer det, vil du kanskje reagere med frykt når du møter hunder.